Russisk ambassadør sier at det utgjør en sikkerhetsrisiko for Danmark at det skal produseres militært materiell til Ukraina på dansk jord.

Uttalelsen er en reaksjon på at Politiets Efterretningstjeneste (PET) har advart om at Russland planlegger sabotasje mot Danmark.

I et intervju med avisen Berlingske onsdag sier PETs sjef for kontraspionasje, Emil Græsholm, at vanlige dansker blir kontaktet for å ta på seg oppdrag som i utgangspunktet ser harmløse ut. Det kan være å fotografere et lagerbygg eller rapportere om når en fabrikk tar imot leveranser, ifølge Græsholm. Men det kan også handle om å stifte branner som får store konsekvenser, understreker han.

– Vil skape antirussiske holdninger

Ambassadør Vladimir Barbin anklager PET for ikke å ha lagt fram konkrete bevis for sine påstander.

– Dette er alminnelig praksis når målet er å skremme befolkningen med den russiske trusselen og samle den rundt en antirussisk holdning, sier han i en skriftlig uttalelse til nyhetsbyrået Ritzau torsdag.

Han hevder også at PET med sin advarsel bekrefter at det er en sikkerhetstrussel for Danmark å la dansk territorium bli brukt til å produsere utstyr til det ukrainske militæret.

Trusselen skyldes også at Danmark har involvert seg i «konflikten i Ukraina», skriver han.

Det ukrainske forsvarsselskapet Fire Point er i gang med å etablere et produksjonsanlegg i Vojens sør på Jylland, der det skal produseres brensel til raketter. Produksjonen er ventet å starte i slutten av 2027. Det er første gang en ukrainsk forsvarsvirksomhet etablerer seg i Danmark.

Danmark har også innledet drøftinger med den ukrainske droneprodusenten Skyfall om å etablere et produksjonsanlegg i Danmark.

– Nødt til å advare

I intervjuet med Berlingske sier Græsholm at de har sett såpass konkrete tegn på at Russland forbereder sabotasje, at de er nødt til å advare om at trusselen må tas på alvor. Han sier også at Russland ser ut til å ha funnet villige rekrutter, men han vil ikke gå inn på hvor mange forsøk og episoder de hittil har registrert.

Han understreker imidlertid at de har måttet bruke langt mer ressurser enn tidligere på å håndtere det han omtaler som en mer omfattende og intensiv russisk trussel.

På spørsmål fra Berlingske om det ikke er en risiko for at trusselbildet overdrives, svarer Græsholm:

– Det er alltid en balanse. Målet med sabotasjekampanjen er også å skremme oss. Omvendt forsøker vi å forberede oss på risikoen for at det skjer, sier han.

Hybrid krigføring

De siste ukene har etterretningstjenester i flere Nato-land advart om at Russland kommer til å trappe opp en hybrid krigføring i Europa. Målet antas å være å skremme og undergrave den fortsatte støtten til Ukraina.

Tidligere denne uken ga Tyskland Russland ansvaret for et angrepsforsøk på flyplassen i Leipzig i begynnelsen av august. En drone med sprengstoff ble funnet ikke langt fra et ukrainsk lastefly som blir brukt til frakt av militært utstyr. Russland avviser anklagene og sier at bevisene er plantet.

Støtte fra Norge

Flere EU-land har i etterkant kalt russiske ambassadører inn på teppet for å protestere.

Også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har uttrykt full støtte til Tyskland.

– Hybride angrep mot våre allierte vil ikke aksepteres og vil bli møtt med kraftige mottiltak. Vi vil ikke la oss avskrekke fra å stå opp for frihet og sikkerhet i Europa. Vår støtte til Ukraina er urokkelig, skrev Støre i en kommentar til NTB tirsdag.

(©NTB)