(NPK-NTB): For å kunne handheve ei aldersgrense i sosiale medium i Noreg må regjeringa overføre juridisk makt til EU. Senterpartiet steglar.

Plana til regjeringa er at sosiale medium skal vere stengde for barn og unge inntil året dei fyller 16. Ei ny lov skal leggjast fram i haust. Men korleis regelverket skal handhevast, har vorte ei kinkig sak.

For handheving av aldersgrensa føreset nemleg at EUs digitale tenesteforordning, DSA, er teken inn i norsk lov gjennom EØS-avtalen. Og DSA gir EU-kommisjonen einerett til å handheve regelverket overfor digitale tenestetilbydarar.

Innlemming av DSA-forordninga inneber dermed ei viss suverenitetsoverlevering til EU.

– Heilt nytt

Og det er noko heilt nytt, ifølgje digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap).

– Det er heilt nytt i EU-regelverk at kompetanse til å handheve regelverk overfor private verksemder blir lagd til EU-kommisjonen. Det må avklarast korleis dette skal løysast for EØS/Efta-landa. Dette er nybrotsarbeid i EØS-samanheng, seier ho til NTB.

Før helga gav både Eftas overvakingsorgan Esa og EU-kommisjonen tommel opp for den norske aldersgrensa – men berre så lenge lova ikkje legg plikter på tilbydarar av sosiale medium.

Planen til regjeringa er å leggje fram eit lovforslag innan utgangen av året. Men forslaget vil berre innehalde ei tilråding om aldersverifisering – og altså utan norske sanksjonsmoglegheiter.

EU-vurdering

Handhevinga av aldersgrensa vil dermed gå føre seg slik:

Dersom den nasjonale kommunikasjonsstyresmakta her til lands, Nkom, meiner eit selskap ikkje har innført tilstrekkelege tiltak for å sikre aldersgrensa, blir det opp til DSA-styresmakta i landet der selskapet er etablert, eller EU-kommisjonen å vurdere om selskapet har brote reglane.

Dersom konklusjonen er at tiltaka ikkje er gode nok, og selskapet ikkje følgjer opp krav om aldersverifisering, kan EU i siste instans gi bøter på opptil 6 prosent av årsomsetninga i selskapet.

– Lograr for EU

På Stortinget kan regjeringa vente seg motstand, særleg frå Senterpartiet, som generelt er kritisk til overføring av makt til EU.

– Heile denne saka er oppsiktsvekkjande. Endå ein gong lograr regjeringa for EU, seier stortingsrepresentanten til partiet Maren Grøthe til NTB.

Ho meiner regjeringa i større grad må utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen.

– Vi har ikkje tid til å vente på EUs trege byråkrati. Det er det barn og unge som taper på, seier ho til NTB.

– Men her er det vel Noreg som er treig, DSA vart jo vedteken i EU i 2022?

– Regjeringa bør ikkje gi frå seg høve til at vi sjølv kan kontrollere tekselskapa. Vi kan godt samarbeide med Europa, men vi fryktar at kontrollen ikkje blir reell, seier Grøthe.

Jobbar på spreng

No forhandlar regjeringa på spreng med EU om innføringa av både DSA-regelverket og EUs digitale marknadsforordning (DMA). For begge er det EU-kommisjonen som skal handheve regelverket.

Kor lang tid det vil ta før dei to forordningane er innlemma i EØS-avtalen, er vanskeleg å anslå, seier Tung.

– Men vi jobbar så raskt det lèt seg gjere. Vi har god kontakt med kollegaene våre i Island og Liechtenstein for å finne gode løysingar som gjer at forhandlingane med EU går raskare.

(©NPK)