Terrortiltalte Arfan Bhatti (49) sa i lagmannsretten at han ikke har noe imot homofile, men innrømmet at han er kritisk til pride. Han avviser enhver forhåndskunnskap om angrepet vennen Zaniar Matapour utførte.

– Jeg har ikke noe imot hva homofile gjør. Jeg bryr meg ikke om det, sa Bhatti da han startet forklaringen i Borgarting lagmannsrett onsdag.

– Bare han vet hvorfor han svarer på den måten. Men vi mener at det er mange holdepunkter i saken for at Arfan Bhatti har sterke antipatier mot skeive, sier statsadvokat Aud Kinsarvik til NTB etter at retten var hevet.

Oslo tingrett dømte i januar Bhatti til lovens strengeste straff for medvirkning til terrorangrepet i Oslo sentrum natt til 25. juni 2022. Skytingen skjedde midt under pride-feiringen, og mot London Pub, som er et av de mest kjente møteplassene for homofile i Oslo.

I ettertid ble angrepet forstått som et angrep mot hele det skeive miljøet og er grunnlaget for at både Zaniar Matapour og Arfan Bhatti er tiltalt for brudd på terrorlovene.

– Skal jeg få skylda?

– Det finnes ikke spor i mitt liv om at jeg har begått voldskriminalitet eller noe liknende mot homofile. Jeg har hatt uttalelser og det er i forhold til pride. Og det er at jeg mener det er skadelig for barn, og jeg står ved det, sa Bhatti.

49-åringen forklarte at han hadde sagt tydelig hva han mener, at han har sagt det offentlig og at han står for det.

– Og er det straffbart å si det? Altså, det jeg tenker og sier, men ikke gjør noe med? Hvis noen andre foretar seg noe, skal jeg få skylda for det, spurte Bhatti retten.

Det var tidvis ampert mellom statsadvokaten og Bhatti under utspørringen.

– Hans sak

Matapour ble i 2024 dømt for å ha begått en terrorhandling. Han anket ikke dommen eller straffen på 30 års forvaring. Helt fram til Oslo tingrett behandlet samme straffesak mot Arfan Bhatti i fjor, hadde ikke Matapour sagt et eneste ord om angrepet som drepte to og såret ni personer.

Da hevdet han at det var frustrasjon mot barnevernet, politiet og rettsvesenet som utløste skyteangrepet, ikke at det skulle være et angrep på homofile.

– Jeg har aldri sett at Zaniar har utvist hat mot homofili, eller snakket om homofili, eller tatt det opp som tema en gang, så jeg skjønner ikke hvorfor han skulle angripe homofile heller. Men det får være hans sak, sa Bhatti videre.

Ingenting med IS å gjøre

Påtalemyndigheten mener Bhatti medvirket til angrepet og at han etterpå forsøkte å få terrorgruppa IS til å ta på seg ansvaret. Han hadde en kontakt som han trodde representerte IS, og som han tok forbindelse med etter angrepet for å overbringe en troskapsed til IS fra Matapour.

Men kontakten var ingen IS-emir, men en hemmelig agent fra den norske Etterretningstjenesten. Kommunikasjonen fra denne kontakten er en viktig og helt sentral del av bevisene i saken.

Statsadvokat Aud Kinsarvik vil tydelig ha belyst for retten hvordan Bhatti gikk fra ung gjengkriminell og hvordan han endret seg til konservativ muslim. Hun presset ham på at han flere år tilbake hadde avgitt en troskapsed til Taliban, og lurte på hvilken tilknytning han hadde til terrorgruppen IS i Syria.

– Jeg har ikke noe med dem å gjøre, så jeg vet ikke hvorfor jeg skal sitte og forsvare noe for dem. Det er å overdramatisere et bilde av meg å si at jeg har en kobling til IS, svarte Bhatti.

Tok ikke avstand

Men han tok ikke tydelig eller eksplisitt avstand fra IS.

– Jeg har ikke noe syn på dem. Jeg har vært uenig med dem på mange fronter, og det er mange ting ved som veldig mange er uenige i. Jeg har ikke noe annet syn enn at de har stått opp og er borte, svarte han.

Dette er et poeng aktoratet vil belyse senere i saken. I bevismaterialet i saken går det fram at Bhatti sier han har sverget troskap til IS.

Ankesaken startet i Borgarting lagmannsrett tirsdag, og Bhatti vil forklare seg over tre hele dager. Det er særlig aktoratets spørsmål som er ventet å ta en stor del av tiden.

(©NTB)