– Dette er jo ei diger sak, med mange opplysningar, men det koker ned til nokre spørsmål. Og det første spørsmålet er: Har Bhatti medverka til Zaniar Matapours terrorhandling, sa statsadvokat Aud Kinsarvik under innleiingsforedraget til aktoratet tysdag.
På motsett side av henne i sal 250 i Oslo tinghus sat Bhatti saman med advokatane sine, kledd i lys skjorte og jeans. Han har halde fram med å halde skjegget kortklipt, slik det også var under behandlinga av terrorsaka i tingretten.
Bhatti (49) nekta som venta straffskuld for både medverknad til 25. juni-angrepet Zaniar Matapour utførte, og for å ha prøvd å inngå terrorforbund med det han sjølv skal ha trudd var ein representant for terrororganisasjonen IS.
– Nei, svarte Bhatti då lagmann Arne-Martin H. Sørli spurde den tiltalte 49-åringen om han erkjende straffskuld etter at medaktor, statsadvokat Sturla Henriksbø, hadde lese opp tiltalen.
Viktig å vite
Espen Evjenth er leiar av Støttegruppa 25. juni og er sjølv varig skadd etter at han vart treft i hovudet av ei av kulene som Zaniar Matapour skaut inn gjennom vindauga på London Pub og inn på dansegolvet.
Før Bhatti sjølv skal forklare seg for retten onsdag, vitnet Evjenth på vegner av alle dei fornærma allereie tysdag. For tredje gong fortalde Evjenth historia si i domstolen, etter den førre runden med Bhatti i tingretten og rettssaka mot Matapour.
– Eg synest det er tungt og har grudd meg til dette vitnemålet, men eg tenkjer det er viktig for retten å vite, få ramma inn saka og få oversikt over konsekvensane, sa Evjenth til lagmannsretten.
Elden: Ikkje medverknad å hjelpe etterpå
Bhatti vart i januar dømd til 30 års forvaring med ei minstetid på 20 år då Oslo tingrett fann han skuldig i medverknad til skyteangrepet Zaniar Matapour retta mot utestadene Per på Hjørnet og London Pub midt under pride-feiringa natt til 25. juni 2022.
To personar vart vilkårleg drepne og ni skadde då Matapour skaut mot folkemengda. Han er rettskraftig dømd for å ha gjort seg skuldig i ei terrorhandling.
Bhattis forsvarar, advokat John Christian Elden, åtvara dei sju dommarane mot å stadfeste oppfatninga til påtalemakta om at Bhatti hadde vore med på planlegginga av Matapours terrorangrep. Han trekte fram at lova ikkje opnar for å straffe nokon for medverknad dersom ein berre hjelper til etter at eit brotsverk er gjennomført.
– Er bevismaterialet så svakt og dårleg at det ikkje kan brukast, eller er det slik at ein kan bruke det, men det må i alle fall vegast, blir vekta, og gi alt rom for tvil og feil, sa Elden og trekte fram bevisa som berre viser Bhattis deltaking i etterkant av angrepet klokka 01.13 natt til 25. juni.
Foreslo fleire terrorhandlingar
Bhatti var i Pakistan på det tidspunktet angrepet skjedde, men påtalemakta meiner likevel han var heilt sentral i planlegginga og med å prøve å få terrorgruppa IS til å ta på seg ansvaret etterpå.
Han er også tiltalt for forsøk på å inngå forbund om å gjere seg skuldig i fleire terrorhandlingar med ein person som han trudde var medlem av terrorgruppa IS, men som i røynda var agent for den norske etterretningstenesta.
Bhatti skal mellom anna ha foreslått angrep mot den norske ambassaden i Islamabad, mot familien til Jens Stoltenberg, og at dei kunne kidnappe norske journalistar som ville intervjue han i Pakistan.
Heller ikkje dette erkjende Bhatti straffskuld for då ankesaka starta.
I innleiinga si meir enn antyda Elden at heile kontakten mellom Etterretningstenesta og Bhatti kan ha vore ulovleg provokasjon frå styresmaktene si side.
Små detaljar
– Når vi i denne saka vier ein del merksemd til det som skjedde i Oslo natt til 25. juni 2022, så er det to grunnar til det. For det første så finst det viktige spor av Arfan Bhattis medverknad i den hendingsgangen. Og dei spora, dei ligg i dei små detaljane. For det andre så er det viktig at vi tek innover oss konsekvensane av det Bhatti har gjort, sa Kinsarvik i innleiingsforedraget til aktoratet.
Bhatti hadde ikkje noko imot at pressa fotograferte han då han kom til retten.
Det er sett av åtte veker til behandlinga av ankesaka.
(©NPK)
0 kommentarer