– Dette er jo en diger sak, med masse opplysninger, men det koker ned til noen spørsmål. Og det første spørsmålet er: Har Bhatti medvirket til Zaniar Matapours terrorhandling, sa statsadvokat Aud Kinsarvik under aktoratets innledningsforedrag tirsdag.
På motsatt side av henne i sal 250 i Oslo tinghus satt Bhatti sammen med advokatene sine kledd i lys skjorte og jeans. Han har fortsatt å holde skjegget kortklipt, slik det også var under behandlingen av terrorsaken i tingretten.
Bhatti (49) nektet som ventet straffskyld for både medvirkning til 25. juni-angrepet Zaniar Matapour utførte, og for å ha forsøkt å inngå terrorforbund med det han selv skal ha trodd var en representant for terrororganisasjonen IS.
– Nei, svarte Bhatti da lagmann Arne-Martin H. Sørli spurte den tiltalte 49-åringen om han erkjente straffskyld etter at medaktor, statsadvokat Sturla Henriksbø, hadde lest opp tiltalen.
Viktig å vite
Espen Evjenth er leder av Støttegruppa 25. juni og er selv varig skadet etter at han ble truffet i hodet av en av kulene som Zaniar Matapour skjøt inn gjennom vinduene på London Pub og inn på dansegulvet.
Før Bhatti selv skal forklare seg for retten onsdag, vitnet Evjenth på vegne av alle de fornærmede allerede tirsdag. For tredje gang fortalte Evjenth historien sin i domstolen, etter den forrige runden med Bhatti i tingretten og rettssaken mot Matapour.
– Jeg synes det er tungt og har gruet meg til dette vitnemålet, men jeg tenker det er viktig for retten å vite, få rammet inn saken og få oversikt over konsekvensene, sa Evjenth til lagmannsretten.
Elden: Ikke medvirkning å hjelpe etterpå
Bhatti ble i januar dømt til 30 års forvaring med en minstetid på 20 år da Oslo tingrett fant ham skyldig i medvirkning til skyteangrepet Zaniar Matapour rettet mot utestedene Per på Hjørnet og London Pub midt under pride-feiringen natt til 25. juni 2022.
To personer ble vilkårlig drept og ni skadet da Matapour skjøt mot folkemengden. Han er rettskraftig dømt for å ha begått en terrorhandling.
Bhattis forsvarer, advokat John Christian Elden, advarte de sju dommerne mot å bekrefte påtalemyndighetens oppfatning om at Bhatti hadde vært med på planleggingen av Matapours terrorangrep. Han trakk fram at loven ikke åpner for å straffe noen for medvirkning dersom en bare hjelper til etter at en forbrytelse er gjennomført.
– Er bevismaterialet så svakt og dårlig at det ikke kan brukes eller er det slik at man kan bruke det, men det må i hvert fall veies, vektes, og gi all rom for tvil og feil, sa Elden og trakk fram bevisene som bare viser Bhattis deltakelse i etterkant av angrepet klokken 01.13 natt til 25. juni.
Foreslo flere terrorhandlinger
Bhatti befant seg i Pakistan på det tidspunktet angrepet skjedde, men påtalemyndigheten mener likevel han var helt sentral i planleggingen og med å forsøke å få terrorgruppen IS til å ta på seg ansvaret etterpå.
Han er også tiltalt for forsøk på å inngå forbund om å begå flere terrorhandlinger med en person som han trodde var medlem av terrorgruppen IS, men som i virkeligheten var agent for den norske etterretningstjenesten.
Bhatti skal blant annet ha foreslått angrep mot den norske ambassaden i Islamabad, mot familien til Jens Stoltenberg, og at de kunne kidnappe norske journalister som ville intervjue ham i Pakistan.
Heller ikke dette erkjente Bhatti straffskyld for da ankesaken startet.
I sin innledning mer enn antydet Elden at hele kontakten mellom Etterretningstjenesten og Bhatti kan ha vært ulovlig provokasjon fra myndighetenes side.
Små detaljer
– Når vi i denne saken vier en del oppmerksomhet til det som skjedde i Oslo natt til 25. juni 2022, så er det to grunner til det. For det første så finnes det viktige spor av Arfan Bhattis medvirkning i det hendelsesforløpet. Og de sporene, de ligger i de små detaljene. For det andre så er det viktig at vi tar innover oss konsekvensene av det Bhatti har gjort, sa Kinsarvik i aktoratets innledningsforedrag.
Bhatti hadde ikke noe imot at pressen fotograferte ham da han ankom retten.
Det er satt av åtte uker til behandlingen av ankesaken.
(©NTB)
0 kommentarer