– Høringen ville vært mer matnyttig om den kom etter den uavhengige granskingen. Da hadde både de som skal spørre og de som skal svare, visst mer om hva man spør etter, sier Astrup.

Han var først ut på andre dag i høringen om mulig ukultur i Utenriksdepartementet.

Råtne epler

Onsdag erklærte fem tidligere utenriks- og utviklingsministre alle at de ikke kjente til noen ukultur i departementet.

Det samme sier Astrup.

– Til spørsmål om det er sider ved UDs kultur, hierarkiske struktur og særegne rotasjonssystem som gjør det mer sårbart for kameraderi, påvirkning eller korrupsjon, så vil jeg si at ingen av disse ordene er ord jeg forbinder med UD, basert på min erfaring med organisasjonen.

– Men i store organisasjoner finnes det av og til råtne epler, sier han.

Laber interesse for bistand

Astrup tok også opp det han mener er et annet problem.

– Jeg oppfatter dessverre at interessen for og kunnskapen om utviklingspolitikk i Stortinget er nesten fraværende. Jeg fikk knapt spørsmål i min tid som statsråd, sa han.

– Jeg hadde også en utviklingspolitisk redegjørelse. Der ble hovedtemaet fra opposisjonen hvorvidt jeg hadde deltatt på en eller annen konferanse som de mente at det var viktig at jeg deltok på, men ingenting om de overordnete linjene.

– Fordi interessen er så liten, så er det jo ingen av dem som bør kikke deg i kortene, som faktisk gjør det, slo Astrup fast.

Store penger

Derfor er det bra at Stortinget nå viser så mye interesse for utviklingspolitikk, mener Astrup.

– For dette er viktig, det er store pengebeløp, og vi bør diskutere hva vi bruker pengene på, ikke bare hvor mye penger vi skal bruke. Og ja, det var ganske monomant rundt énprosentmålet, men veldig lite på hva man faktisk skulle prioritere innenfor det. Men dessverre så var det dette som måtte til, sa han i høringen.

I fjor brukte Norge nærmere 60 milliarder kroner på bistand.

(©NTB)