I 2025 dekket studiestøtten 77 prosent av et nøkternt studentbudsjett i Oslo og Bærum, og 85 prosent på landsbasis, ifølge en ny rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse, utarbeidet på oppdrag fra Akademikerne.
Til sammenligning dekket studiestøtten i 2002 henholdsvis 87 og 94 prosent av de samme utgiftene.
Nær 3500 kroner i minus
På landsbasis mangler en student som deler en toromsleilighet med en annen student, rundt 1900 kroner i måneden for å få budsjettet til å gå opp.
I Oslo og Bærum er underskuddet nær 3500 kroner i måneden. Det er før studenten har brukt penger på uteliv, reiser eller andre utgifter som ikke inngår i referansebudsjettet.
Boutgiftene trekkes fram som den viktigste forklaringen.
Fra 2002 til 2025 økte studiestøtten med gjennomsnittlig 3,2 prosent i året. I samme periode steg bokostnadene med mellom 5,0 og 5,9 prosent årlig.
Tallene fra rapporten er hentet fra SSBs leiemarkedsundersøkelse og referansebudsjettet fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO.
Vil øke støtten til 1,5 G
I 2026 øker regjeringen studiestøtten til drøyt 170.000 kroner, fra 166.859 kroner i 2025. Det gir studentene mer å rutte med, men Akademikerne mener løftet ikke er stort nok.
– Studiestøtten må økes slik at det faktisk er mulig å være heltidsstudent – ikke bare for dem som får hjelp hjemmefra eller har arbeidskapasitet på 150 prosent, sier leder Lise Lyngsnes Randeberg i Akademikerne.
Organisasjonen vil sette studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G), som tilsvarer rundt 200.000 kroner i året.
For å synliggjøre kravet sender Akademikernes studentorganisasjoner, sammen med Norsk studentorganisasjon (NSO), en 1,5 meter høy bokstav G på turné mellom studiestedene ved semesterstart.
Ifølge rapporten ville en slik økning dekket 98 prosent av et nøkternt studentbudsjett på landsbasis og 88 prosent i Oslo og Bærum. Det ville brakt studentøkonomien omtrent tilbake til nivået fra 2002.
(©NTB)
0 kommentarer