77 år gamle Netanyahu har vært statsminister i Israel i til sammen 19 år, og de færreste tør å avskrive ham helt.

– Nei, det tør jeg ikke. Katten har ni liv, men Netanyahu har minst 20, sier professor Hilde Henriksen Waage til NTB.

– Er det noen som kan dra en valg-overraskelse opp av hatten, så er det ham, sier seniorforsker Jørgen Jensehaugen ved Institutt for fredsforskning (Prio).

– Hvis noen mestrer kynisk politisk spill i Israel, er det Netanyahu, sier Dag Henrik Tuastad, som er dosent i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo.

Høyreekstrem

Koalisjonsregjeringen Netanyahu har ledet siden 2022, blir beskrevet som den mest høyreekstreme i Israels historie.

Selv er han tiltalt for korrupsjon og maktmisbruk og har gått inn og ut av retten de siste årene.

Han nekter straffskyld, men ender det med domfellelse, kan han havne i fengsel dersom statsministerposten ryker.

– Jeg tror bevisene for disse anklagene er ganske sterke, så han risikerer faktisk å tilbringe resten av livet i fengsel dersom han ikke vinner, sier Henriksen Waage.

Angrep

Korrupsjonsanklagene mot Netanyahu har imidlertid kommet helt i skyggen etter 7. oktober 2023.

Da gikk militante palestinere fra Gazastripen til angrep mot militærbaser og sivile mål i det sørlige Israel. Rundt 1200 mennesker ble drept, det store flertallet av dem sivile, og 251 ble tatt som gisler.

Israel svarte med å legge store deler av Gazastripen i grus. Over 74.000 palestinere er til nå drept, blant dem minst 21.000 barn.

Israel bestrider ikke tapstallene og gjennomfører fortsatt daglige angrep, til tross for at det ble inngått våpenhvile for et drøyt år siden.

Etterlyst

Netanyahu er etterlyst for krigsforbrytelser av Den internasjonale straffedomstolen (ICC), men kaller anklagen grunnløs.

Israel etterforskes også av FNs øverste juridiske organ for folkemord, og har ifølge Amnesty International, Human Rights Watch og israelske B’Tselem innført apartheid på den okkuperte Vestbredden.

Der angriper militante israelske bosettere jevnlig de palestinske innbyggerne med aktiv støtte fra regjeringshold, ifølge FN.

Krigstrøtthet

Verken anklager om korrupsjon eller krigsforbrytelser ser imidlertid ut til å ha svekket oppslutningen om Netanyahu.

Det har heller ikke vært store protester mot beslutningen hans om å gå til angrepskrig mot Iran, eller om å invadere Sør-Libanon og det sørlige Syria.

– Han har hele veien hatt støtte til krigføringen fra nesten hele det israelske folk. Dette glemmer vi ofte, påpeker Henriksen Waage.

Økende frustrasjon

Mange israelere anklager derimot Netanyahu for å ha sovet på vakt ved å la det Hamas-ledede angrepet skje, og krigstrøttheten er økende.

Reservister er lei av å kjempe Netanyahus kriger, og over 150 000 israelere har de siste to årene emigrert.

– Mange av dem vil ikke flytte tilbake hvis det ikke blir regjeringsendring, tror Tuastad.

Jevnt løp

Stadig flere israelere er også frustrert over de økonomiske følgene av krigføringen, samt det faktum at Israel i økende grad blir sett på som en pariastat internasjonalt.

Meningsmålinger viser at mange vil ha et politisk skifte, men det er langt fra sikkert at de får det selv om opposisjonen med tidligere forsvarssjef Gadi Eisenkot i spissen vinner, sier Henriksen Waage.

– Dette blir i stor grad en folkeavstemning for eller imot Netanyahu, men forhandlinger om en fredsløsning med palestinerne er ikke på dagsorden uansett hvem som vinner, sier hun.

– Noen tror kanskje at Eisenkot-fløyen er moderat, men det er den slett ikke, sier Henriksen Waage.

Hun viser til at Eisenkot i likhet med Netanyahu er motstander av en tostatsløsning og tilhenger av å etablere bosetninger i de okkuperte områdene.

Neppe flertall

Opposisjonen har et knapt forsprang på målingene, men verken de eller regjeringspartiene ligger an til å få flertall i Knesset.

Eisenkots sentrum-høyreparti Yashar støttes av blant andre Demokratene, som for to år siden oppsto i ruinene av det israelske arbeiderpartiet.

For å sikre flertall i Knesset og regjeringsmakt trenger den tidligere generalen også støtte fra flere andre, blant dem de israelske palestinernes to partier.

– De vil trolig avgjøre hvilken av fløyene som vinner valget, sier Henriksen Waage.

Flere jokere

Israelere i eksil regnes også som jokere i valget, og hvor mange av dem som returnerer for å avgi stemme på valgdagen, kan bli utslagsgivende.

Amerikanske The Aid Coalition anslår at det bare fra USA kan komme opptil 50 000, og flertallet av dem regnes for å være liberale og Netanyahu-kritiske.

Tuastad tror opposisjonen har størst sjanse til å vinne.

– Eisenkot kan danne en mindretallsregjering uten arabiske representanter, men få flertall i Knesset med støtte fra dem, sier han.

– Ukjente faktorer

Jensehaugen tør ikke spå utfallet, men tror at både Eisenkot og Netanyahu vil få store problemer med å danne regjering.

– Slik det står nå, er det ingen av dem som klarer det, men det er noen store og viktige ukjente faktorer, sier han til NTB.

Hvilke partier som faller under sperregrensen på 3,25 prosent, er en av disse.

Både Eisenkot og regjeringspartiene har i valgkampen utelukket regjeringssamarbeid med palestinske partier, men må trolig bryte dette løftet for å sikre flertall, påpeker han.

Noen av partiene kan også komme til å skifte side, men det mest realistiske scenariet er at det ender med nyvalg, tror Jensehaugen.

Det samme tror Henriksen Waage.

(©NTB)