* Den øverste tronarvingen blir automatisk og umiddelbart nytt statsoverhode når kongen dør. Derav uttrykket «Kongen er død – Leve kongen».

* Det eneste unntaket er når tronarvingen er under 18 år gammel. Da skal Stortinget velge formyndere som skal «bestyre regjeringen for den umyndige kongen», ifølge Grunnloven.

* Den neste i arverekken etter den nye kongen får automatisk tittelen som kronprins/kronprinsesse når en ny konge overtar.

* Det er den nye kongens plikt å informere regjeringen om dødsfallet og innkalle regjeringsmedlemmene til ekstraordinært statsråd.

* I løpet av kort tid samles regjeringen til statsråd på Slottet, og tradisjonelt sett informerer kongen her blant annet om hvilket navn og valgspråk han vil ha. Kong Harald tok samme valgspråk som sin far og bestefar: «Alt for Norge».

* Såfremt Stortinget er samlet i tiden rundt dødsfallet, skal den nye kongen avlegge sin ed til Stortinget innen kort tid. Hvis Stortinget ikke er samlet, avlegges først eden for regjeringen i statsråd, og deretter for Stortinget ved en passende anledning.

* Kongeeden er nedfelt i Grunnloven og lyder slik: «Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!»

* Tidligere fastslo også Grunnloven at kongen måtte krones og salves i Nidarosdomen, men dette ble fjernet i 1908. Både kong Olav og kong Harald fortsatte denne tradisjonen ved å la seg bli signet i Nidarosdomen og motta Guds velsignelse over sin kongsgjerning.

* Etter signingen følger vanligvis en signingsferd, som er en lengre reise rundt om i landet for å markere tronskiftet.

(Kilder: NTB, Grunnloven, Slottet)

(©NTB)