FRANKRIKE I OPPRØR – ET VARSEL EUROPA BØR TA PÅ ALVOR

Brennende sykler, plyndrede butikker, ødelagte bygninger og voldelige sammenstøt med politiet.
Bildene fra Frankrike er dramatiske. Ifølge Reuters er over 2 000 mennesker pågrepet og mer enn 600 politifolk skadet etter omfattende opptøyer i flere franske byer. En demonstrant døde etter å ha fått hjertestans under protestene. I Limoges ble byens historiske rådhus påtent og påført omfattende skader. Hundrevis av butikker ble rammet av plyndring og ødeleggelser.

Protestene begynte med misnøye over skoleforhold og lærermangel, men utviklet seg til en bredere protestbevegelse mot høye levekostnader, økonomiske forskjeller og svekkede offentlige tjenester.
Mer enn en halv million mennesker deltok i demonstrasjonene. Mange demonstrerte fredelig, mens voldelige grupper sto bak angrep og ødeleggelser. Franske myndigheter har blant annet pekt på ytterliggående venstreorienterte grupper og kriminelle aktører som ansvarlige for volden.
Opptøyene kan derfor ikke uten videre forklares med innvandring.

Men hendelsene reiser et større spørsmål som også angår Norge:
Hva skjer når myndighetene ikke klarer å forebygge alvorlig uro, kriminalitet og utrygghet – og hva må gjøres før problemene blir vanskeligere å håndtere?

INNVANDRING HANDLER OGSÅ OM SAMFUNNSSIKKERHET
Innvandring er ikke bare et spørsmål om arbeidskraft, befolkningsutvikling og internasjonale forpliktelser. Det handler også om integrering, rettigheter, plikter og samfunnssikkerhet.
Mange innvandrere har etablert seg i arbeidslivet, stiftet familier og bidratt positivt til det norske samfunnet. Samtidig har Norge utfordringer med kriminalitet og utenforskap som må undersøkes og håndteres. Det må være mulig å diskutere sammenhengen mellom innvandring, integrering og kriminalitet uten å gjøre alle innvandrere ansvarlige for handlingene til enkelte lovbrytere.
Hvor godt lykkes integreringen? Hvilke krav stilles til dem som får opphold?
Og hvilke konsekvenser får det når utenlandske statsborgere begår alvorlig kriminalitet?
En ansvarlig innvandringspolitikk må ikke bare handle om hvem som får komme til Norge. Den må også handle om hvordan samfunnet sikrer trygghet, integrering og respekt for lovverket.

HVA VISER NORSKE TALL OM INNVANDRING OG KRIMINALITET?

Statistisk sentralbyrå publiserte i desember 2024 oppdaterte tall over siktelser og siktede personer etter innvandringsbakgrunn. I perioden 2020–2023 ble det registrert om lag 527 000 siktelser for lovbrudd avgjort i rettsvesenet.

Av disse var:
• 20 prosent knyttet til innvandrere.
• 5 prosent knyttet til norskfødte med innvandrerforeldre.
• Nærmere 68 prosent knyttet til den øvrige befolkningen.
• Drøyt 7 prosent knyttet til personer som ikke var bosatt i Norge.

SSB viser også at det i fireårsperioden var nærmere 130 siktelser per 1 000 innbyggere blant henholdsvis innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, sammenlignet med litt over 80 per 1 000 i den øvrige befolkningen. Det tilsvarer en overrepresentasjon på i underkant av 60 prosent i de ujusterte siktelsesratene. Forskjellene var større blant unge menn.
For menn mellom 15 og 24 år registrerte SSB i perioden 2020–2023 drøyt 550 siktelser per 1 000 innbyggere blant innvandrere og om lag 630 blant norskfødte med innvandrerforeldre.
Til sammenligning var tallet drøyt 280 i den øvrige befolkningen.
Tallene må imidlertid forstås riktig. De gjelder siktelser over fire år, ikke andelen personer som begår kriminalitet. Én person kan stå bak flere siktelser. Statistikken viser heller ikke alle lovbrudd som faktisk blir begått. SSB understreker dessuten at alder, kjønn, landbakgrunn og kriminalitetstype har stor betydning. Det er store forskjeller mellom ulike grupper, og de samlede ratene er ikke justert for befolkningsgruppenes ulike alders- og kjønnssammensetning.
Likevel viser tallene at overrepresentasjon i registrert kriminalitet er et dokumentert forhold som fortjener offentlig oppmerksomhet. Når offisiell norsk statistikk viser slike forskjeller, må myndighetene også kunne forklare hvilke tiltak som skal forebygge kriminalitet og redusere utenforskap.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, 9. desember 2024.

DØMT FOR ALVORLIG KRIMINALITET – HVOR MANGE FÅR LIKEVEL BLI?
Når en utenlandsk statsborger blir dømt for voldtekt, grov vold eller gjentatt alvorlig kriminalitet, kan utvisning bli aktuelt. Men en straffedom fører ikke automatisk til utvisning.
Myndighetene må blant annet vurdere lovbruddets alvor, personens tilknytning til Norge, familieliv og barnets beste. Dette er lovpålagte vurderinger. Men hvor mye vet offentligheten egentlig om resultatene?

Ifølge Utlendingsdirektoratet ble det fattet 5 002 utvisningsvedtak i 2025. Av disse var 368 registrert under kategorien «Straffet». De øvrige vedtakene fordelte seg på 4 125 for brudd på utlendingsloven, 500 etter EØS-regelverket og ni av andre grunner. Det er viktig å understreke at de 368 vedtakene ikke er et tall på hvor mange personer dømt for alvorlig kriminalitet som ble vurdert for utvisning. Statistikken viser heller ikke hvor mange som ble vurdert, men fikk bli.

Og nettopp her ligger et viktig ubesvart spørsmål:
Hvor mange utenlandske statsborgere dømt for voldtekt, grov vold eller gjentatt alvorlig kriminalitet får likevel fortsette å bo i Norge? Hvor ofte blir hensynet til familieliv og tilknytning avgjørende?
Hvor mange får redusert innreiseforbudet? Og hvor mange endelige utvisningsvedtak blir faktisk gjennomført? Dette er spørsmål offentligheten bør få bedre innsyn i.

HVORFOR TAR UTVISNINGSSAKENE SÅ LANG TID?
Utlendingsnemnda behandlet 718 utvisningssaker i 2025. Gjennomsnittlig behandlingstid var 224 dager, mot 145 dager i 2023. I 18 prosent av sakene ble vedtaket helt eller delvis endret. Det betyr ikke at 18 prosent av alvorlig kriminelle fikk bli i Norge. Tallene omfatter forskjellige typer utvisningssaker, og en endring kan blant annet innebære en reduksjon i innreiseforbudets varighet.
Likevel reiser behandlingstiden spørsmål. Kan saker som gjelder alvorlig kriminalitet prioriteres bedre?

Kan utvisningsspørsmålet avklares tidligere?
Og kan samarbeidet mellom politiet, kriminalomsorgen og utlendingsmyndighetene forbedres?
Rettssikkerhet er avgjørende. Men det må også være et mål at lovlige vedtak behandles og gjennomføres uten unødvendige forsinkelser.

REMIGRASJON – TRENGER NORGE EN NY RETURPOLITIKK?
Begrepet remigrasjon har fått større oppmerksomhet i europeisk politikk.
Men begrepet brukes om forskjellige tiltak. For noen handler det om frivillig tilbakevending til opprinnelseslandet. Andre bruker det om en mer omfattende returpolitikk.
Det er derfor viktig å skille mellom frivillig retur, utvisning etter kriminalitet og forslag om å endre oppholdsretten for personer som bor lovlig i Norge. Norge er bundet av lover og internasjonale forpliktelser som blant annet forbyr retur til tortur eller forfølgelse. Dette må respekteres.
Men innenfor lovens rammer må det være mulig å diskutere strengere utvisningsregler, bedre returavtaler og mer effektiv gjennomføring av vedtak. Skal personer uten lovlig opphold returnere raskere?

Bør utvisning etter alvorlig kriminalitet tillegges større vekt?
Og hvordan kan myndighetene sikre at endelige vedtak faktisk blir gjennomført?
En innvandringspolitikk må ikke bare avgjøre hvem som får komme til Norge. Den må også gi tydelige svar på hva som skjer når vilkårene for opphold ikke lenger er oppfylt.

HVEM TAR ANSVAR FOR OFRENE?
I debatten om utvisning blir oppmerksomheten ofte rettet mot rettighetene til den som risikerer å måtte forlate Norge.

Men hva med menneskene som er blitt utsatt for kriminaliteten?
Hva med kvinnen som er blitt voldtatt?
Hva med den eldre som er blitt utsatt for grov vold?
Hva med familiene som lever videre med frykt og traumer etter en alvorlig forbrytelse?
Disse menneskene må ikke forsvinne i debatten om oppholdsrett, familietilknytning og utvisning.
Samfunnet har en plikt til å beskytte innbyggerne og ivareta dem som blir utsatt for kriminalitet.
Det innebærer ikke at rettssikkerheten til den som er dømt, skal settes til side.
Men ofrenes behov for trygghet og rettferdighet må også få en tydelig plass i kriminalpolitikken.

HVA KOSTER DET NORSKE SAMFUNNET?
Alvorlig kriminalitet har også en økonomisk side.
Etterforskning, rettssaker, fengselsopphold, utvisningsbehandling, klagesaker og uttransportering krever ressurser fra flere offentlige etater.
Men hva koster egentlig en alvorlig straffesak når hele prosessen regnes med?
Hvor mye bruker staten på langvarig behandling av utvisningssaker?
Hva koster det når en person begår nye lovbrudd?
Og hvor stor del av utgiftene ved uttransportering blir faktisk tilbakebetalt?
Det finnes ikke ett enkelt tall i de undersøkte kildene som besvarer alle disse spørsmålene.
Derfor bør kostnadene undersøkes gjennom dokumenterte opplysninger fra politiet, kriminalomsorgen, UDI og UNE. Skattebetalerne har krav på å vite hvordan fellesskapets penger brukes.

SKAL NORGE LÆRE – ELLER VENTE TIL PROBLEMENE VOKSER?
Opptøyene i Frankrike viser hvor alvorlige konsekvenser omfattende vold og samfunnsuro kan få.
Men Norge må ikke ukritisk sammenligne sin egen situasjon med andre europeiske land.
Vi må undersøke norske forhold med norske tall og dokumenterte erfaringer som utgangspunkt.
Og de norske tallene gir allerede grunnlag for en viktig debatt om innvandring, integrering og kriminalitet. Det er ikke tilstrekkelig å diskutere hvor mange som skal få opphold.
Vi må også diskutere hvordan integreringen skal lykkes, hvordan kriminalitet skal forebygges, og hvordan lovverket skal håndheves når alvorlige lovbrudd blir begått.
Hvor mange utenlandske statsborgere dømt for alvorlig kriminalitet får bli i Norge? Hvorfor får de bli? Hva koster det samfunnet? Og hva vil regjeringen gjøre for å sikre at innbyggernes trygghet blir ivaretatt? Dette er spørsmål som fortjener konkrete svar. For et trygt samfunn skapes ikke gjennom politiske forsikringer alene. Det skapes gjennom ansvar, fungerende integrering, konsekvent lov håndhevelse og en innvandringspolitikk som tar samfunnssikkerheten på alvor.
Skal Norge lære av utfordringene andre europeiske land møter eller vente til problemene vokser oss over hodet?

Kilder:
Reuters, 18. oktober 2026: France counts the cost of worst unrest in years as tensions flare again in Paris. Bekrefter opplysningene om opptøyene, pågripelsene, skadde politifolk og ødeleggelsene i Frankrike.
Statistisk sentralbyrå, 9. desember 2024: Siktelser og siktede personer etter innvandringsbakgrunn. Dokumenterer siktelsestallene for 2020–2023, overrepresentasjonen og de statistiske forbeholdene.
Utlendingsdirektoratet, statistikk for 2025: Utvisningsvedtak etter statsborgerskap og grunnlag. Dokumenterer de 5 002 utvisningsvedtakene og fordelingen på grunnlag.
Utlendingsnemnda, statistikk for 2025: Utvisning – statistikk. Dokumenterer antall behandlede saker, behandlingstid og andelen endrede vedtak. Utlendingsnemnda (UNE)