Thorbjørn Jagland hadde offisiell kontakt med Russlands president Vladimir Putin mens han var generalsekretær i Europarådet. Offentliggjorte e-poster viser at Jeffrey Epstein forsøkte å få kontakt med Putin gjennom Jagland. Det er ikke dokumentert at Epstein møtte Putin.

Europarådet har gjennomført en intern undersøkelse av forbindelsene mellom Thorbjørn
Jagland og Jeffrey Epstein. Nå krever europeiske parlamentarikere offentliggjøring av
rapporten. Saken reiser spørsmål om åpenhet, habilitet og kontroll med internasjonale
toppverv. 21 vitneavhør. Digitale undersøkelser. En rapport som offentligheten ennå ikke har fått
lese i sin helhet.

Den 7. oktober 2026 fremmet den polske parlamentarikeren Paweł Jabłoński, med støtte fra
parlamentarikere fra flere europeiske land, en skriftlig erklæring med krav om at Europarådet
offentliggjør sin interne rapport om forbindelsene mellom tidligere statsminister Thorbjørn
Jagland og Jeffrey Epstein.

Hvorfor er dette viktig?
Fordi saken reiser spørsmål om hvordan internasjonale toppolitikere bruker sine posisjoner,
hvem de omgås, og hvordan forbindelser mellom politisk makt og private interesser blir
kontrollert.

Epstein ønsket kontakt med Putin og Lavrov
Offentliggjorte e-poster fra 2013 til 2018 viser at Epstein gjentatte ganger forsøkte å få
kontakt med Russlands president Vladimir Putin gjennom Jagland. I juni 2018 ønsket Epstein også kontakt med Russlands utenriksminister Sergej Lavrov. Jagland svarte at han ville ta spørsmålet opp med Lavrovs assistent.

Det er ikke dokumentert at Epstein faktisk møtte Putin eller Lavrov.
Men korrespondansen viser at Jaglands internasjonale kontaktnett var interessant for Epstein.
Den 17. juni 2018 skrev Jagland til Epstein om et planlagt opphold hos ham i Paris. Han
opplyste samtidig at han skulle komme fra Moskva, der han hadde møter med Putin, Lavrov
og Medvedev på programmet. På dette tidspunktet var Jagland generalsekretær i Europarådet, en organisasjon som skal forsvare demokrati, menneskerettigheter og rettsstaten. Hvor gikk grensen mellom Jaglands offentlige verv og hans private forbindelser? Hva avdekket de 21 vitneavhørene?

Den 29. september opplyste Europarådets generalsekretær Alain Berset at organisasjonens
interne kontrollorgan hadde avdekket en langvarig og nær forbindelse mellom Jagland og
Epstein. Undersøkelsen omfattet blant annet møter, opphold hos Epstein, økonomiske diskusjoner og
formidling av kontakt med russiske myndigheter. På grunnlag av de tilgjengelige bevisene påviste undersøkelsen ikke kritikkverdige handlinger fra nåværende eller tidligere ansatte i Europarådet. Den identifiserte imidlertid svakheter i organisasjonens interne prosedyrer.

Jaglands personlige handlinger var ikke gjenstand for denne interne undersøkelsen. Spørsmål
om mulig straffansvar etterforskes separat av norske myndigheter.
Berset har opplyst at han ikke kan offentliggjøre alle opplysningene av hensyn til
konfidensialitet. Men kan rapporten offentliggjøres i en sladdet versjon, slik at offentligheten får bedre innsyn i hva undersøkelsen faktisk avdekket?

Åpenhet må også gjelde maktens øverste Thorbjørn Jagland er siktet for grov korrupsjon. Han nekter straffskyld og har krav på rettssikkerhet og en rettferdig behandling. Men rettssikkerhet og offentlig kontroll er ikke motsetninger. Har Økokrim fått tilgang til hele rapporten? Vil Stortingets uavhengige granskingskommisjon undersøke kontakten med russiske myndigheter? Og hvordan vil Europarådet følge opp
svakhetene som ble avdekket i organisasjonens kontrollrutiner? Dette er spørsmål som fortjener tydelige svar.

I Norge legger vi vekt på folkestyre, nasjonal selvstendighet, rettssikkerhet og ansvarlig
maktutøvelse. Disse prinsippene må gjelde uansett hvem som har hatt makten, og uansett hvilket parti
vedkommende representerer. Når mennesker har innehatt noen av samfunnets høyeste posisjoner, må vi kunne forvente åpenhet om hvordan makten ble forvaltet. Ingen skal forhåndsdømmes. Men ingen skal heller være hevet over kritiske spørsmål. Makt skal tåle innsyn – også når sannheten kan bli ubehagelig.

Kilder
Europarådets parlamentarikerforsamling, dokument 16503, 7. oktober 2026:
https://pace.coe.int/en/files/36434
Alain Bersets redegjørelse i Europarådets parlamentarikerforsamling, 29. september 2026:
https://pace.coe.int/en/verbatim/2026-09-29/am/fr
Offentliggjort e-postkorrespondanse, dokumentene EFTA00997059, EFTA00933517 og
HOUSE OVERSIGHT 033096.
Økokrims pressemelding om etterforskningen, 5. februar 2026.