Sykefraværet økte svakt i sommer, opp fra 6,6 til 6,7 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. Flere enn før får gradert sykmelding.

Sykmeldingsnivået har vært svakt stigende de siste tre kvartalene.

Ferske tall viser at sykefraværet økte litt fra 6,6 til 6,7 prosent i andre kvartal. Det vil si omtrent uendret, sier seksjonssjef Tonje Køber i SSB.

Kurven snudde

Det totale sykefraværet består av egenmeldt og legemeldt sykefravær, som var på henholdsvis 1,0 prosent og 5,7 prosent.

Egenmeldinger økte mest, men sykefraværet her er på et mye lavere nivå enn legemeldt fravær. Dermed er det legemeldinger som i størst grad bidro til økningen i det totale sykefraværet.

– Sykefraværet økte kraftig under og etter pandemien, helt til vi så en etterlengtet nedgang i 2025. Men i løpet av første halvår i år har sykefraværet økt noe igjen, og det er fremdeles på et høyt nivå, sier Nav-direktør Hege Nilssen.

Nesten hver tredje sykmelding er gradert

Hun finner det positivt at rekordmange av sykefraværene er gradert. Det omfattet 31 prosent av sykefraværene i andre kvartal – mens andelen var 29 prosent i samme periode i fjor.

– Det er positivt at graderte sykefravær brukes framfor full sykmelding der det er mulig. Vi vet at det kan være mye god helse i å jobbe. Men det er viktig at også gradert sykmeldte følges opp mot målet om full friskmelding, sier Nilssen.

Flere er lenger borte

Selv om sykefraværet har gått litt opp de tre siste kvartalene, er det likevel lavere enn under tidligere topper i 2022 og 2023–2024.

Til sammen gikk 7,8 millioner dagsverk tapt til legemeldt sykefravær i andre kvartal i år. Det er mer enn 200.000 flere tapte arbeidsdager enn samme kvartal i fjor.

– Økningen skyldes ikke at det er flere sykmeldte, men at de sykmeldte i snitt var flere dager borte fra jobb, sier Nilssen.

Det kan henge sammen med at færre er borte fra jobb på grunn av luftveissykdommer, som gir kortere fravær. Samtidig er det flere lange fravær, som diagnoser innen psykiske lidelser.

(©NTB)