Tyrkias regjering med PKK-forslag: – En milepæl for fred, demokrati og vår felles fremtid

av | 5. august 2026 | 0 kommentarer

Tyrkias regjering har lagt fram et forslag om begrenset amnesti for væpnede medlemmer av Det kurdiske arbeiderpartiet PKK. Det regnes som et viktig skritt mot fred.

De fleste av parlamentets medlemmer har allerede signert teksten, noe som tyder på at det vil bli godkjent når voteringen skjer i løpet av de neste dagene.

Dersom forslaget om å oppløse PKK, får flertall i nasjonalforsamlingen, kan tusenvis av tidligere PKK-militante vende tilbake til Tyrkia, og en flere tiår lang konflikt kan få en slutt.

Lovforslaget utelukker en løslatelse av Abdullah Öcalan, PKKs 77 år gamle grunnlegger og mangeårige leder. Han har tilbrakt 27 år i isolat på en tyrkisk fangeøy, men vært med på fredsinitiativet som har pågått i snart to år.

Har lagt ned våpnene

PKK vedtok å oppløse seg selv og la ned våpnene i mai 2025. To måneder senere la de første geriljasoldatene ned våpnene under en seremoni i Nord-Irak. Gruppen sitter fortsatt på mesteparten av arsenalet sitt, skriver AP.

– I dag åpner vi et nytt kapittel i Tyrkias politiske historie, sier Tuncer Bakirhan, som leder det prokurdiske partiet DEM.

– Det er en milepæl for fred, demokrati og vår felles framtid, tilføyer han.

Oppløses og avvæpnes

Lovforslaget legger opp til at Tyrkias etterretningstjeneste skal godkjenne PKKs avvæpning. En egen komité, bestående av landets visepresident Cevdet Yılmaz, flere ministre og etterretningssjefen, skal overvåke prosessen med overgivelse og avvæpning.

Nasjonalforsamlingens justiskomité skal behandle forslaget fredag, før det skal debatteres i plenum, opplyser lederen for parlamentsgruppen til Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP), Abdullah Güler. Forslaget ble fremmet med støtte fra 360 av 600 representanter, og flere ventes å slutte seg til i dagene som kommer, ifølge Güler.

Åpner for amnesti

Forslaget ventes å inkludere amnesti for rundt 4000 PKK-medlemmer som ikke har vært direkte involvert i vold, når gruppen er oppløst. Det kan bety at personer dømt for forhold som medlemskap i PKK eller støtte til partiet, kan løslates. Det kan også åpne for at PKK-medlemmer basert i Syria og Irak, eller i eksil i europeiske land, kan vende hjem.

Pågående etterforskning og straffeforfølgelse for nevnte forhold vil bli utsatt i en periode avhengig av alvorlighetsgraden av de påståtte lovbruddene, ifølge Güler. Dersom det ikke begås handlinger som betegnes som terrorrelaterte lovbrudd innen fristen, vil saken bli henlagt.

Militante dømt for forsettlig drap, samt de som ble idømt livstidsstraff før 2005, er unntatt fra lovforslagets bestemmelser. Dette gjelder grunnleggeren av PKK, Öcalan, og andre sentrale skikkelser i partiet.

Har kjempet i 40 år

PKK grep til våpen i 1984 og kjempet først for en uavhengig kurdisk stat sørøst i Tyrkia. Senere modererte geriljaen kravet til å gjelde økt selvstyre for den kurdiske minoriteten i landet.

PKK deltok også aktivt i den syriske borgerkrigen, der den kurdiske YPG-militsen blir regnet som PKKs forlengede arm. YPG samarbeidet med den USA-ledede koalisjonen og var sentral i å bekjempe den ytterliggående islamistgruppa IS i Syria.

Organisasjonen er definert som en terrorgruppe av Tyrkia, USA, EU og Nato.

Konflikten mellom PKK-geriljaen og tyrkiske myndigheter har krevd minst 40.000 liv.

(©NTB)