Etter at Etikkrådet ble satt på pause for ni måneder siden, har Norge mistet makt som pådriver for etiske investeringer, mener tidligere rådsmedlem Cecilie Hellestveit.

Hellestveit mener valget om å sette oljefondets etikkråd på pause har hatt negative konsekvenser også utover fondets egne investeringsbeslutninger, skriver Klassekampen.

– Åpenheten om rådene har gjort at mange investorer gjerne har fulgt etter, sier hun og viser til at Etikkrådets anbefalinger tidligere har fått opptil 15 prosent av andre aksjonærer til å følge etter når oljefondet solgte seg ut.

Hun mener Etikkrådet bør settes tilbake i normal drift, med utgangspunkt i samme retningslinjer som før.

– Hvis man er opptatt av at oljefondet ikke skal tjene penger på krigsforbrytelser, folkemord eller barneprostitusjon, er det dramatisk å ikke ha en uttrekksmekanisme, sier hun.

Da hun trakk seg fra rådet i november i fjor, sa Hellestveit til NRK at hun konstaterte at det uavhengige etiske rådet ikke finnes mer, og at hennes jobb da var ferdig.

Direktør for eierskap og etterlevelse i oljefondet, Carine Smith Ihenacho, skriver i en epost til avisen at de er trygge på at de overholder OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Statssekretær Ellen Reitan (Ap) i Finansdepartementet opplyser at Norges Bank skal påse at investeringene ikke bryter med folkeretten. Dersom banken er i tvil, skal den innhente råd og veiledning og ved behov selge seg ut.

(©NTB)