Vi kan vente oss en konge som lytter til mennesker i forskjellige livssituasjoner, og som ønsker et personlig forhold til folket, mener to kongehuseksperter.

Mange har allerede analysert kong Haakons første tale som monark. Opptaket ble gjort lørdag ettermiddag på Slottet, og talen ble sendt kort tid etterpå, halvannet døgn etter at kong Harald døde fredag morgen.

– Det var en mektig tale, rett og slett, sier kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen til NTB.

Minnetale og en tale for framtida

Han trekker fram at det både var en minnetale for faren og også en tale om hans framtidige, nå påbegynte kongsgjerning.

– Han forklarte både hva «Alt for Norge» betyr for ham og hvilken rolle familien hans spiller i den gjerningen han nå skal begynne på, sier Schulsrud-Hansen.

Når det gjelder kongsgjerningen framover, merket han seg følgende:

– Det var at kongen og dronningen ønsker å lytte til mennesker i forskjellige livssituasjoner. Og det tror jeg er viktig i enhver gjerning.

Mer omfattende enn ventet

Forfatter, historiker og kongebiograf Tor Bomann-Larsen synes kong Haakons første tale var mye mer omfattende enn ventet.

– Han var mer uttalt enn for eksempel hans far var, som han omtaler som «pappa», det er veldig nært for en konge, sier forfatteren.

Også han synes kong Haakon i større grad satte ord på valgspråket «Alt for Norge».

– Han siterer jo Henrik Ibsen indirekte uten å nevne ham med navn, men sier at vi skal vite med oss selv at vi er «ett folk», sier Bomann-Larsen.

Han minner om at også kong Harald brukte det begrepet i sin kjente tale på hagefesten i Dronningparken i 2016.

– Det er hentet fra «Kongsemnerne» av Ibsen. Det definerer jo egentlig også «Alt for Norge», fordi begrepet er hentet ut av den tenkningen med «alt eller intet», fortsetter han.

Kongshånda

Bomann-Larsen merket seg også bruken av ordet «kongehånda» da kong Haakon beskrev faren.

– Jeg vet ikke helt hvor han tok det fra. Men det er jo hans fars hånd. Men som man skjønner, når det er en kongehånd, så er det jo ikke bare overfor sønnen, men selvsagt overfor alle barn i landet som har kjent denne hånden. Så det var et interessant bilde, sier forfatteren.

Han mener Norge nå får en konge som vil være som den Haakon vi kjenner som kronprins.

– Han er like nærværende og ønsker tydeligvis å være personlig i forhold til folket, selv i en så høytidelig tale som dette var, sier Bomann-Larsen.

– Rammene er veldig høytidelige. Men han fyller dem med et veldig personlig, menneskelig innhold. Det er iøynefallende at han fremhever samhold i familien veldig sterkt, også at de skal stå sammen i vanskelige tider, uansett hva fremtiden bringer. Da snakker han om sine nærmeste, sier han.

– Det må også ses litt i lys av den vanskelige tiden kongehuset har stått i det siste året, legger han til.

Var preget

Både Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen og Tor Bomann-Larsen merket seg at kong Haakon var sterkt preget da han gratulerte moren, dronning Sonja, med bryllupsdagen, én dag etter at hun ble enke.

– Og det vil jeg tro at alle som fulgte talen, også ble berørt av, sier Schulsrud-Hansen.

Han mener det var en balansegang å snakke om kong Harald som den pappaen kong Haakon kjente ham som, men også som den kongen vi har blitt kjent med ham som.

– Det er jo akkurat den typen tale som passer i en situasjon som denne, hvor det både er et folk som tar farvel med en konge, men også en sønn, sier kongehuseksperten.

(©NTB)