To av Norges fremste forfattere og eksperter på kongehuset oppsummerer hva slags konge vi har hatt og hva han har betydd monarkiet og folket i Norge.
– Harald V var statsoverhode i en meget omskiftelig tid, da landet forandret seg fra et utpreget homogent til et mer komplisert og mangfoldig samfunn, sier Tor Bomann-Larsen til NTB.
– En vesentlig forskjell mellom kong Olav og kong Harald, er at Harald regjerte i en mer urolig tid enn sin far. Kong Olav var konge fra 1957, han opplevde en periode med vekst og framgang i Norge, og ikke minst fred. Man fant oljen, og det la grunnlag for økt velstand i Norge. Kong Harald har regjert mens vi har sendt nordmenn i krig, vi har opplevd terrorangrep på norsk jord og en helsekrise med koronapandemien, sier historiker og forfatter Trond Norén Isaksen.
Nær og empatisk
Fra 1991 og i de neste 35 årene har Norge, synet på hva som er norsk, endret seg enormt, kulturelt, religiøst og politisk.
– I denne for mange kaotiske perioden har kongen stått for nasjonal stabilitet, kontinuitet og sammenheng, sier Bomann-Larsen.
– Kong Haralds sterkeste side var den empatien han alltid viste, sier Isaksen.
– Selv sa han at han opplevde det som noe av det vanskeligste han gjorde, å trøste folk i krise, fordi han kunne føle at han trengte seg på i folks private og dype sorg, når de ville være i fred. Men sånn oppfattet de det jo ikke. Han var et menneske med så stor empati at det alltid virket genuint når han viste medfølelse, sier Isaksen videre.
Etter terrorangrepet 22. juli 2011, uttalte kong Harald til den amerikanske avisen New York Times at han personlig følte seg veldig hjelpeløs i møte med ofrene og de pårørende, men at han som konge følte at hans oppgave var å være den som trøster og bringer nasjonen sammen.
– Jeg har alltid hatt følelsen av at krisetider, det er det vi er her for, egentlig, sa kongen.
Et takknemlig folk
– Han var en monark som så sine undersåtter, en konge som den enkelte nordmann – uansett stilling, stand og etnisitet – opplevde som sin konge, sier Bomann-Larsen, og påpeker at kong Harald representerte «et medfølelsens monarki».
Dette var en annen type kongegjerning enn kong Haralds far og farfar sto for.
– Til det siste lojal mot sin konge-ed ble han den hittil eldste monarken som har sittet på Norges trone. Det er et dypt takknemlig folk som tar avskjed med sitt statsoverhode, sier Bomann-Larsen.
Godt forberedt konge
Ekspertene er ikke i tvil om at monarkiet vil bestå med kong Haakon VIII, selv om tidene fortsatt endrer seg og monarkiet av flere ses på som utdatert statsform:
– Det norske kongedømmet hviler på en over tusenårig tradisjon. Mer enn om en regjeringsform, handler monarkiet om en nasjons identitet. Derfor står tronen dypt plantet i norsk historie og samfunnsliv, uavhengig av den enkelte konge, sier Bomann-Larsen.
Samtidig tror han den nye kongen, i kraft av sin personlighet og kompetanse, vil gjøre en god jobb, med folket i ryggen.
– Med Haakon får Norge det kanskje best forberedte statsoverhodet landet noen gang har hatt. Ikke bare har han vært en velutdannet, ytterst aktiv, hardt arbeidende kronprins, han har i vanskelige tider vist at han kan bære også tunge belastninger. Derfor er det min overbevisning at den nye kongen allerede ved tronbestigelsen kan gjøre regning med folkets hengivenhet og dype sympati, sier Bomann-Larsen.
Kongerollen vil endres
Isaksen tror heller ikke noen «mister nattesøvnen» over at en ny konge nå skal overta.
– Så er det slik, når én konge har sittet lenge bidrar det til at folk tenker at «det er slik en konge skal være». Da kong Olav overtok tronen, kunne ikke folk se for seg at han ville bli like høyt verdsatt som faren, kong Haakon VII. Da kong Harald overtok, tenkte mange at han ikke kunne måle seg med folkekongen hans far hadde vært. Men kong Harald skapte sin egen kongerolle, tilpasset sin tid, sier historikeren.
Slik vil det bli igjen
– Den nye kongen vil ha en annen profil og gjøre ting på en annen måte. Noe av det viktigste kongen gjør er å tilpasse seg skiftende tider, sier Isaksen, som tipper personlige interesser vil spille inn.
– Allerede i 20-årene sa daværende kronprins Haakon at han vil legge mindre vekt på idrett enn faren. Vi kan kanskje oppleve at den nye kongen har en større kulturinteresse og mindre idrettsinteresse enn faren. Der det ofte var en haug idrettsutøvere på gallamiddagene til kong Harald på slottet, vil vi kanskje se at kong Haakon inviterer profiler fra film og musikk.
– Samtidig har kong Harald satt et veldig godt eksempel der mye er blitt godt løst, så kong Haakon vil nok føre mye av farsarven videre.
Et annet støtteapparat
Kong Harald har i hele sin periode hatt dronning Sonja ved sin side, ikke bare som ektefelle, men som representant for kongehuset, med egne ansvarsområder. Hun har vært reisefølge, avlaster og støtte for kongen.
I tillegg har kongehuset, primært kongeparet og kronprinsparet, sagt at de har fungert som et team, der også prinsesse Märtha Louise, prinsesse Astrid og etter hvert også prinsesse Ingrid Alexandra har bidratt.
Den nye kongen kan ikke regne med sine nærmeste på den samme måten.
– Den nye dronningens helsesituasjon er fortsatt uavklart. Lungetransplanterte har en lang rekonvalesens, og det varierer om de er funksjonsfriske i årene som følger transplantasjon, sier Isaksen.
– Tradisjonelt har kongen kunnet delegere oppgaver til medlemmer av familien. Det blir en utfordring ikke bare med tanke på den nye dronningens helse, men også at to av de andre medlemmene av kongefamilien, dronning Sonja og prinsesse Astrid, er rundt 90 år. Den nye kongen kan bli stående alene med mye og har ellers bare to studenter å delegere til. Dessuten er det ikke planen at prins Sverre Magnus skal ha en spesielt stor offisiell rolle, men heller skape en egen karriere, sier Isaksen.
Den nye kongen kan heller ikke stole på å ha en søster som vil stille opp, slik prinsesse Astrid har gjort for sin bror og kongehuset. Prinsesse Märtha Louise sluttet å jobbe for kongehuset i 2022 og er siden ikke kongelig beskytter for organisasjoner.
(©NTB)
0 kommentarer