Striden er gjenkjennelig: Rike land vil betale mindre, fattigere EU-land vil ha mer.

Trass i intense forhandlinger om EUs neste langtidsbudsjett har avstanden bare økt de siste månedene. Nå topper budsjettet agendaen når EUs stats- og regjeringssjefer samles til toppmøte i Brussel torsdag og fredag.

Møtet anses som avgjørende for å få budsjettet vedtatt innen årets slutt. Det krever enstemmighet blant de 27 medlemslandene.

Le Pen vil kutte

EU-president António Costa har ikke gjort noen hemmelighet av at han vil ha et budsjett på plass før presidentvalget i Frankrike til våren.

Det ligger nemlig ytre høyre-partiet Nasjonal samling an til å vinne, noe som kan snu opp ned på europeisk politikk.

Partileder Marine Le Pen har allerede gjort det klart at hun vil kutte hardt i overføringene til Brussel. Hun har også varslet en høyst uvanlig pressekonferanse om dette i Brussel onsdag.

Derfor gjelder det å komme helt i mål på toppmøtet i desember.

– Å komme til enighet nå er avgjørende for å sikre våre økonomier i en ustabil og uforutsigbar verden, understreker Costa i invitasjonen til toppmøtet.

Steile fronter

EU-kommisjonen har foreslått et budsjett på svimlende 1763 milliarder euro for årene 2028-2034. Det tilsvarer om lag 19.000 milliarder kroner, eller nesten like mye som hele det norske oljefondet.

Det har fått landene som er netto bidragsytere til EUs pengebinge – Tyskland, Sverige, Danmark, Nederland og Østerrike – til å steile. De krever at budsjettet kuttes med flere hundre milliarder euro.

– Helt uakseptabelt, har den svenske EU-ministeren Jessica Rosencrantz uttalt.

Kommisjonen vil nemlig øke kontingenten fra rundt 1 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) til 1,26 prosent. I rene penger vil det for Sveriges del bety en økning på hele 70 prosent, eller 30 milliarder kroner i året, får NTB opplyst.

Kompromiss fra Irland

I helgen kom Irland, som har formannskapet i EU dette halvåret, de rike landene halvveis i møte da de la fram et budsjettforslag med et kutt på 141 milliarder euro.

Men det spørs om det er nok.

Fra Tysklands statsminister Friedrich Merz er svaret ikke til å misforstå: – Nein!

Også EU-kommisjonen raser over irske forslag om kutt i blant annet EUs krisefond.

Vil ha mer

De rike landene krever særlig kutt i landbruksstøtten samt overføringene til de fattigere EU-landene. Disse postene utgjør drøyt halvparten av budsjettet.

Men der setter EU-landene i sør og øst seg på bakbeina. De presser i stedet på for et enda større budsjett, noe 17 land nylig sendte et felles brev om til kommisjonen.

Det samme gjør EU-parlamentet, som har gått inn for å øke kommisjonens forslag med 10 prosent – og advart mot kutt.

– Vi vil få mindre samhold, mindre konkurransekraft, et svakere landbruk, mindre global innflytelse og et mye mindre sikkert Europa, sier parlamentets rapportører.

Kostbare utfordringer

Samtidig jakter EU på nye inntekter. For det er ikke manko på store og kostbare utfordringer framover, ikke minst når det gjelder forsvar, galopperende energipriser, industri og det grønne skiftet. Her må det store investeringer til.

– Vi må begynne å bli konkrete når det gjelder dette, sier en høytstående EU-diplomat.

Nye avgifter på e-sigaretter og elektronisk avfall er blant ting som ligger på bordet. Men også dette splitter medlemslandene.

EU frykter også å havne i en digital bakevje og trenger midler til å styrke digital infrastruktur.

I tillegg kommer en eskalerende boligkrise og et enormt handelsunderskudd med Kina. Og bakom det hele ulmer Ukraina.

Norske øyne følger med

Også for Norge kan EUs nye budsjett få konsekvenser. I dag deltar Norge i en rekke EU-programmer, som Horisont Europa, Digitalt Europa og Det europeiske forsvarsfondet. Disse er nå foreslått samlet i ett konkurransefond med et felles regelverk.

– Da kan vilkårene for deltakelse endre seg. Norge må trolig forhandle fram nye avtaler, sier EU-forsker ved Nupi, Pernille Rieker, til NTB.

Det kan også bli hardere konkurranse om midlene, mens inngangsbilletten kan øke.

(©NTB)