Håkon I, den gode (cirka 934 – cirka 961)
Norges første kong Håkon regjerte fra 930-årene til sin død etter slaget ved Fitjar, rundt 961.
I likhet med dagens kong Haakon, var han sønn av en kong Harald, nærmere bestemt legendariske Harald Hårfagre – Norges første konge.
Håkon I gikk derfor under navnet Håkon Haraldson, men ble også kalt Håkon Adelstensfostre fordi han ble oppfostret hos kong Athelstan i England. Han hadde også tilnavnet Håkon den gode.
«Unummererte» Håkon-konger
I perioden 970 – 1095 hadde Norge flere konger med navn Håkon, som av ulike årsaker ikke er blitt regnet med i den nummererte rekken av konger med Håkon-navnet. De er likevel nevnt i Kongehusets oversikt over kongerekken.
Det gjelder:
* Håkon Sigurdsson jarl (cirka 970 – 995), som styrte under den danske kong Harald Blåtann fram til cirka 985 og deretter uavhengig av den danske kongen.
* Håkon Eiriksson jarl (1028 – 1029), som var jarl under Knut den mektige.
* Håkon Magnusson Toresfostre ( 1093 – 1095), som var konge sammen med søskenbarnet Magnus Berrføtt i kun et drøyt år før han døde på en ferd over Dovrefjellet. Magnus Berføtt regjerte deretter videre.
Håkon II Herdebrei (1157 – 1162)
Herdebrei betyr bredskuldret. Han var en uekte sønn av Sigurd Munn med tjenestejenta Tora fra Viken.
Etter at faren Sigurd døde, ble Håkon tatt til konge av flokken hans, bare ti år gammel. Han skulle bare leve i fem år til. Da kom Erling Skakke fra Danmark og drepte den unge kongen i et slag ved øya Sekken i Romsdalsfjorden.
I sommer besøkte faktisk avdøde kong Harald V Stødle Kyrkje i Etne kommune, som Erling Skakke etter sigende var med å bygge på 1100-tallet.
Håkon III Sverresson (1202 – 1204)
Håkon Sverresson ble tatt til konge etter at faren, kong Sverre, døde i mars 1202. Han regjerte bare i drøye halvannet år fram til han døde 1. nyttårsdag i 1204 etter å ha blitt syk. Hans stemor Margrete Eriksdotter ble mistenkt for å ha forgiftet ham, etter at de to lenge hadde hatt et anspent forhold.
Håkon IV Håkonsson (1217 – 1263)
Håkon Haakonsson satt på tronen i hele 46 år. Han tok over under borgerkrigstiden, men fra 1240 og utover var kongeriket preget av fred. I løpet av Håkons regjeringstid ble Island og Grønland lagt under den norske kronen, og han regnes som den kongen som har regjert over det største landområdet.
Håkon Håkonssons tidlige år var preget av konflikten mellom birkebeinerne og baglerne. Det er Håkon Håkonsen som lite barn som er foreviget i det ikoniske maleriet «Birkebeinerne» av Knud Bergslien fra 1869. Ifølge sagalitteraturen måtte Håkon, som sønn av birkebeinerkongen Håkon Sverreson, fraktes ut på ski fra Østlandet til Trøndelag fordi han var i fare.
Håkon V Magnusson (1299 – 1319)
Håkon V Magnusson er kongen som flyttet hovedstaden fra Bergen til Oslo. Han overtok i 1299 etter at broren, Eirik Magnusson døde. Han styrket i løpet av sin regjeringstid kongemakten og det statslignende norske høymiddelalderkongedømmet.
Håkon døde 8. mai 1319 og ble begravet i Mariakirken i Oslo. Med Håkon døde Sverre-ætten ut på mannssiden. På 1800-tallet fant man hodeskallen til Håkon Magnusson, og den ble i 1982 flyttet til Det kongelige mausoleum på Akershus festning, der også kong Harald V skal begraves.
Håkon VI Magnusson (1355 – 1380)
Håkon VI Magnusson var konge i Norge i perioden 1355-1380 og konge i Sverige i perioden 1362-1364. Etter at han ble avsatt som svensk konge i 1364 var han svært opptatt av å vinne tilbake hele Sverige. Under denne kampen gikk han i forbund med den danske kongen og giftet seg med Margrete, datteren til danske kong Valdemar Atterdag. Valget av sønnen Olav til dansk konge i 1376 åpnet for den over 400 lange unionen mellom Norge og Danmark.
Haakon VII (1905 – 1957)
Haakon VII innleder historien til dagens kongehus i Norge. Han var en dansk prins, og ble hentet til Norge etter at unionen med Sverige ble oppløst i 1905. Avgjørelsen om å gå i forhandlinger med ham om å bli norsk konge, ble tatt i en folkeavstemning der 78,9 prosent av befolkningen stemte for. Han var gift med den britiske prinsessen Maud.
Under krigen ble Haakon VII et nasjonalt symbol for motstandskampen. Han nektet å abdisere, og dro i eksil til London under krigsårene.
Haakon VIII (2026 – )
Kong Haakon VII ble født Haakon Magnus på Rikshospitalet 20. juli 1973. Fredag overtok han som Norges konge etter at kong Harald V sovnet stille inn på Rikshospitalet klokka 6.35.
Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia, NTB.
(©NTB)

![[Aggregator] Downloaded image for imported item #114194](https://rapport24.no/wp-content/uploads/2026/08/X0YQSDsgF68.jpg)



0 kommentarer