I juni sa over 60 prosent av unge mellom 18 og 29 år ja til å gjenoppta Islands EU-søknad, som ble lagt i skuffen i 2013. Men i en av de siste meningsmålingene før folkeavstemningen var situasjonen stikk motsatt: 60 prosent sa at de ville stemme nei.
– Vi har sett denne holdningsendringen blant unge en stund, bekrefter politikkprofessor Olafur Hardarson overfor NTB. Han har fulgt islandske valg i en årrekke.
Aktiv på Tiktok
NTB fikk bekreftet inntrykket under besøk på flere skoler i Reykjavik tidligere denne uka. Et klart flertall av de unge vi snakket med, ville stemme nei.
– Vi må betale mye mer til EU enn vi får igjen. Og vi vil måtte gi for mye makt til Brussel, sa en av dem.
Folkeavstemningen lørdag endte til slutt med 52,8 prosent til nei-siden og 47,2 prosent til ja-siden.
Flere av de unge NTB har snakket med, framholder at nei-siden den siste tiden har vært veldig aktive i sosiale medier som Tiktok.
– Det er sikkert ti ganger så mye som for ja-siden. Nå har det blitt kult å si nei, sier Edda og Asdis til NTB. De var lørdag kveld på valgvaken til ja-siden, sammen med noen hundre andre.
Langt flere hadde funnet veien til nei-sidens valgvake vegg i vegg. Da NTB var innom, var det høy stemning blant de unge islendingene.
Kampanjebidrag
På Island er det en vanlig oppfatning at nei-siden har hatt mye mer penger å rutte med enn ja-siden. Kilder i Islands regjering hevder overfor NTB at nei-siden har hatt 200–300 millioner, mens ja-siden bare har hatt 70.
Men ingen vet nøyaktig hvor mye nei- og ja-siden har fått i støtte. På Island er man nemlig ikke nødt til å oppgi kampanjebidrag.
Ifølge økonomiprofessor Thorvaldur Gylfason kommer pengene i stor grad fra næringslivet og Islands rike fiskeeiere. Rundt ti familier kontrollerer mesteparten av kvotene og har blitt styrtrike på fisket.
De tjener på at Island har Europas høyeste rente på 8 prosent, påpeker han.
Brexit-oppskrift
Hardarson peker på at nei-siden har fulgt oppskriften til brexit-tilhengerne i Storbritannia.
– De har fulgt manuset til punkt og prikke, sier han.
Hardarson peker også på at nasjonalismen har dype røtter på Island.
– Helt siden 1918 (da Island ble selvstendig fra Danmark, red.anm.) har suverenitet og kontroll over fisken vært viktige argumenter, sier han.
Hardarson trekker også fram motstanden mot EØS-avtalen i 1993, som på mange måter har minnet om dagens EU-debatt.
Den gangen vant ja-siden.
– I dag er alle enige om at EØS er veldig bra, og at Island ikke hadde klart seg uten, sier professoren.
(©NTB)
0 kommentarer