Målingene viser dødt løp. Nå hardner det til på Island.

– Jeg skal stemme nei.

22 år gamle Maney Natalie Sigrunardottir står bak disken i den mest rufsete baren i Reykjavik sentrum. Hun har blått hår og ring i nesa, men vil ikke at Island skal bli noe annet enn det sagaøya alltid har vært.

Historisk

Folkeavstemningen om Island skal gjenoppta søknaden om EU-medlemskap, er allerede historisk. Det er første gang islendingene skal få si sin mening om spørsmålet, som kan bli avgjørende for landets framtid.

Island er delt omtrent nøyaktig på midten, viser meningsmålinger. Men ja-siden har fortsatt en hårfin ledelse, ifølge en ny meningsmåling tirsdag: Den viser at 51,3 prosent vil si ja, mens 48,7 prosent vil si nei.

Vennene til Maney tilhører den siste gruppa, forteller hun.

– De politikerne jeg er inspirert av, sier nei. Dessuten kommer vi til å måtte betale mye mer til EU enn vi får tilbake, sier hun og trekker fram nei-sidens argument om at et EU-medlemskap kan koste Island 50 milliarder islandske kroner.

Den islandske regjeringen anslår på sin side prisen for et EU-medlemskap til å være mellom 8 og 13 milliarder kroner, mellom rundt 600 millioner og 1 milliard norske kroner.

Det holder ikke for Maney.

– Jeg liker króna. Jeg vil ikke ha euro, sier hun.

Stille i gatene

I Reykjavik sentrum er det lite som vitner om at folkeavstemningen er nær forestående. Ingen valgboder eller folk som deler ut brosjyrer, er å se. Derimot rusler horder av turister opp og ned den regnbuefargete gågata som ender ved Reykjaviks landemerke, Hallgrimskirka.

Utenfor Alltinget, Europas eldste parlament, passer en kvinnelig vakt på.

Hun vil verken ha navnet sitt på trykk eller bli tatt bilde av, men er tydelig i talen.

– Jeg skal stemme ja. Helt klart.

– Hvorfor det?

– Først og fremst på grunn av økonomien, sier den kvinnelige vakta og viser til at Island har Europas høyeste rente – 8 prosent. Og høy inflasjon.

– Jeg har en datter på 37. Hun har ikke sjanse til å få kjøpt seg leilighet. Vi jobber og jobber, men det går nesten ikke rundt lenger, sier kvinnen.

– Dessuten er vi et lite land. Vi vil stå sterkere sammen med Europa.

Suverenitet i begge leirer

Som mange andre ja-folk er den kvinnelige vakta uroet av Donald Trumps gjentatte utfall mot Grønland, sist på Nato-toppmøtet i juli. Trump har i tillegg flere ganger forvekslet Island og Grønland, som det kun skiller 30 mil med hav mellom. En viktig grunn til å søke seg tettere under EUs vinger, mener mange.

– Hvem ringer jeg til dersom Island blir angrepet, spurte den islandske sikkerhetseksperten Sóley Kaldal på et debattprogram tirsdag.

Ifølge Reykjaviks tidligere ordfører Dagur Eggertson, en prominent talsperson på ja-siden, preger dette velgerne.

– Denne saken er ikke avsluttet. Dette er noe folk på gata tenker på, sier han til Politico.

Men også på nei-siden er Islands suverenitet et kjernespørsmål.

– De to leirene bruker begge suverenitet som begrunnelse. Men mens ja-siden mener et EU-medlemskap vil verne om den nasjonale suvereniteten, mener nei-siden at et medlemskap truer suvereniteten, sier politikkprofessor Erikur Bergmann ved Bifröst-universitetet til Politico.

(©NTB)