Anja Breien, Vibeke Løkkeberg og Astrid Lindgren er blant kvinnene som løftes fram i en ny bok fra Nasjonalbiblioteket om skandinavisk filmhistorie. 

Forskere fra Norge, Sverige og Danmark retter blikket mot kvinners arbeid i skandinavisk filmproduksjon, og mot deler av filmhistorien som lenge har vært viet liten oppmerksomhet.

Fra stumfilmperioden og fram til i dag har kvinner hatt viktige roller i skandinavisk filmproduksjon. Likevel har mye av arbeidet deres fått liten plass i den etablerte filmhistorien, ifølge pressemeldingen.

I boken «Women’s Film Histories in Scandinavia: Historiography, Screenwriting and Costume» presenteres ny forskning som både synliggjør kvinners betydning for skandinavisk film og viser alternative måter å skrive filmhistorie på.

– Forskningen gir oss ny kunnskap om kvinners arbeid og betydning i skandinavisk filmproduksjon, sier Ingrid Synneva Holtar, filmforsker ved Nasjonalbiblioteket og medredaktør.

Boken tar særlig for seg to fagfelt med svært ulik status og synlighet: Manusarbeid og kostymedesign, som begge er fagområder hvor kvinner har vært aktive gjennom hele filmhistorien.

Den er en antologi, der blant annet Astrid Lindgrens arbeid med filmmanus og Anja Breiens publiserte manuskripter undersøkes, mens andre bidrag ser på Vibeke Løkkebergs vei inn i den feministiske filmbevegelsen på 1970-tallet.

Også arbeidet til manusforfatterduoen Anna Bache-Wiig og Siv Rajendram Eliassen, som har gjort blant annet «Utøya 22. juli» (2018) og «Utvandrerne» (2021) vies oppmerksomhet, i likhet med kostymedesigner Maria Brinch, som jobbet med «Makta» (2023–2024).

Boken utgis i Nasjonalbibliotekets skriftserie Nota bene, og lanseres på Cinemateket i Oslo 1. september i følge med fire kortfilmer av Anja Breien.

(©NTB)