– Jeg har satt 50 prosent toll mot Canada, som skulle ha startet i morgen tidlig, på pause for en tredagersperiode, basert på det faktum at Canada og USA, med høyde for ferdigstillelse av dokumentene, har inngått en avtale, skriver Trump i et innlegg i meldingstjenesten Truth Social.
Trump hadde satt midnatt natt til onsdag som frist. Hvis partene ikke ble enige innen den tid, ville canadiske varer til en verdi av 20 milliarder dollar ha blitt ilagt toll på 50 prosent fra morgenen av.
Detaljer rundt enigheten er så langt ikke kjent, men USAs handelsrepresentant Jamieson Greer sier at avtalen vil inkludere omfattende markedstilgang for alle amerikanske varer, økonomiske sikkerhetsforpliktelser og samkjøring av digital handel.
Canada varslet mottiltak
Canada hadde frem til 4.30-tiden natt til onsdag norsk tid ikke kommentert Trumps kunngjøring.
De siste to dagene har Canadas statsminister Mark Carney snakket med Trump på telefon to ganger. Den siste samtalen var tirsdag ettermiddag, opplyste Carneys kontor tirsdag kveld.
– Vi forhandler, sa Carney i en kommentar mandag.
– Forhandlingene er svært intense og skjøre. Dette er ikke tidspunktet for å snakke om forhandlinger offentlig, sa han.
Trumps importtoll kunne ha rammet rundt 5 prosent av alt som Canada eksporterer til USA hvert år.
Men den politiske innvirkningen kunne ha blitt større enn den økonomiske. Canada hadde nemlig truet med gjengjeldelse mot enhver ny toll, med egen toll rettet mot amerikanske varer. Det ville i så fall ha ført til en ytterligere opptrapping i en handelskonflikt mellom to naboer som i fjor solgte hverandre varer og tjenester til en verdi av 880 milliarder dollar.
Omstridt oljerørledning
Trump har ikke sagt hva enigheten går ut på, men han nevner spesifikt oljerørledningen Keystone XL.
– Den storslåtte Keystone XL Pipeline, som for lenge siden ble avlivet av søvnige Joe Biden, kan bli gjenopplivet fra graven. Takk for oppmerksomheten rundt denne saken, avslutter Trump.
Keystone XL-prosjektet, som ble først lagt fram i 2008, har vært kontroversielt fra første stund. Rørledningen skulle frakte råolje fra oljesandfelt i Alberta i Canada til Nebraska i USA, der den skulle kobles til eksisterende rørledninger som fører til Mexicogolfen og Mississippi.
Både miljøorganisasjoner og urbefolkningsgrupper har vært sterkt imot prosjektet. En årelang strid mellom oljeindustrien og disse gruppene endte i rettsvesenet i både USA og Canada.
USAs president Barack Obama avviste prosjektet i 2015 med henvisning til miljøhensyn. Trump forsøkte i sin første periode å gjenopplive det, før Joe Biden igjen trakk tillatelsene tilbake.
(©NTB)
0 kommentarer