Globale, ekstreme hendelser med røyk fra skogbranner er tredoblet siden 1990-tallet, viser en studie omtalt i WMOs siste rapport om luftkvalitet og klima.
Denne røyken bidro til nesten 100.000 ekstra dødsfall per år mellom 2010 og 2018 – men dette tallet kan faktisk være et for lavt estimat.
– Hetebølger og skogbranner skaper mikroskopiske luftforurensende partikler som kan undergrave den internasjonale innsatsen for å bedre luftkvaliteten, beskytte folkehelsen og ta vare på naturen, skriver WMO i rapporten.
Ikke separat
– Luftkvalitet og klimaendringer kan ikke behandles separat. Forverres det ene, forverres det andre også, sier Lorenzo Labrador fra WMOs globale overvåkingsnettverk av atmosfæren.
Rapporten peker på at kraftige skogbranner fører til høy konsentrasjon av skadelige finpartikler i lufta.
– Mikropartikler som dannes ved forbrenning av vegetasjon, er langt mer giftige enn partikler fra andre kilder, selv sammenlignet med eksosutslipp fra biler, understreker han.
Partiklene skader helsen til mennesker og dyr, selv om de lever langt fra selve brannen. Partiklene kan spres langt med vinden.
– Likevel tas det ikke tilstrekkelig hensyn til den giftige effekten i vurderinger av luftkvalitet, sier Labrador til nyhetsbyrået AFP.
– Konvensjonelle risikomodeller basert på totale PM2,5-konsentrasjoner av svevestøv kan underestimere dødelighet knyttet til skogbranner med opptil 93 prosent, heter det videre i rapporten fra WMO.
Øker fra skogbranner
WMO påpeker at selv om reguleringer i Europa og Nord-Amerika har redusert utslipp av det farlige svevestøvet PM2,5 fra industri og transport, har altså eksponeringen for brannrelatert PM2,5 økt.
PM2,5 er sammensatt av mikroskopiske partikler og dråper med en diameter på under 2,5 mikrometer. De slippes ut fra fossildrevne industriaktiviteter, landbruk, oppvarming av boliger og transport, samt fra skogbranner og sandstormer.
Partiklene utgjør en helsefare fordi de kan trenge dypt inn i lungene og blodbanen.
Ozon og mikroplast
En annen kilde til luftforurensning og økt helserisiko er bakkenært ozon, som bygger seg opp når temperaturen stiger. Det har man sett under de siste hetebølgene i Kina, Europa og det sørøstlige USA.
– Økt eksponering for ozonforurensning kan føre til titusener av ekstra for tidlige dødsfall, særlig som følge av luftveissykdommer, advarer WMO.
Rapporten slår fast at verden trenger bedre overvåking av luftforurensende stoffer som aerosoler og bakkenært ozon.
– Denne luftforurensningen overvåkes ikke tilstrekkelig, selv om den er utbredt og potensielt skadelig for økosystemer, skriver WMO.
– Vi trenger utfyllende og koordinerte tiltak for luftkvalitet og klima, fordi de ikke kan håndteres hver for seg, understrekes det.
Aerosolpartikler
Aerosolpartikler kan spre seg til hav og kontinenter langt fra kilden. Aerosoler er ørsmå partikler eller væskedråper som holder seg svevende i en gass, som for eksempel luft.
Aerosolpartikler kan endre måten atmosfæren reflekterer sollys på, endre de kjemiske egenskapene til land og vann, og forurense ellers rene miljøer.
– Ett eksempel er avsetning av svart karbon – eller sot – på snø og is, som reduserer mengden sollys disse flatene reflekterer og dermed kan fremskynde smelteprosessen, forklarer WMO.
Mikroplast
Et annet eksempel er mikroplast. Det dannes når plast brytes ned av sollys eller andre faktorer og finnes nå nesten overalt – i luften, i jorda og i havene.
En simulering i WMOs rapport anslår at det ligger 51 millioner tonn mikroplast på land og 22 millioner tonn i havet. Havet er igjen en kilde til mikroplast i atmosfæren.
Ettersom plastproduksjonen og, ikke minst, dårlig håndtering av plastavfall fortsetter å øke, vil det være svært viktig å overvåke atmosfæriske baner som frakter mikroplast over lange distanser, heter det i rapporten.
(©NTB)
0 kommentarer