Pengene kommer i regjeringens forslag til statsbudsjett som legges fram onsdag, sier klima- og miljøminister Sigrun Aasland (Ap) til NTB.

– Hurtigbåtprogrammet er en satsing som vi økte betydelig i 2025. Det foreslår vi å videreføre også i 2027. Det er kjempeviktig for å få til både utslippskutt og teknologiutvikling i hurtigbåter i Norge, og for å kunne komme til fremtidige krav til hurtigbåter, sier hun.

Siden ordningen kom på plass i 2021, har staten brukt 1 milliard kroner på programmet.

– Det er for eksempel gitt støtte til elektrifisering av hurtigbåten i Trondheimsfjorden, til Skyss for utslippskutt på Sunnhordlandsruten og til flere konkrete ruter, sier Aasland.

Tålmodighetsprøve

Men om du nå håper på å reise rundt på splitter nye, grønne hurtigbåter til sommeren, må du smøre deg med tålmodighet.

Aasland understreker at pengene ikke handler om å få på plass et visst antall båter.

– Dette handler om å fremme den nødvendige teknologien og teste ut løsninger som må ligge til grunn for at man etter hvert kan stille krav.

– Mye mer krevende

Mens utslippsfrie bilferjer stort sett har vært en solskinnshistorie med batteridrift over korte sund, har hurtigbåtene vist seg å være en langt hardere teknologisk nøtt å knekke.

– Hvorfor går omstillingen så mye tregere her?

– Det er mye mer krevende. Det er større båter med høyere fart og lengre distanser, sier Aasland.

Hun viser til at høy fart i røff sjø krever enorme krefter, og at tunge batteripakker stjeler verdifull plass og fart.

– Ferjene har vært en kjempestor klimasuksess der man gjennom offentlige anskaffelser har elektrifisert mange av de korte ferjestrekningene langs norske fjorder. Det trenger bare litt mer støtte til teknologiutvikling før vi kan stille de samme kravene som vi gjorde med ferjene.

– Ikke langt fram i tid

Myndighetene ville egentlig tvinge fram nullutslippskrav for hurtigbåter allerede i fjor, men måtte innse at teknologien rett og slett ikke holdt mål og at kostnadene kunne bli for store.

Nå varsler Aasland at kravene rykker stadig nærmere.

– Utfordringen har vært at vi har jobbet med et krav, men teknologien var ikke tilstrekkelig moden. Derfor styrket vi hurtigbåtprogrammet i stedet.

– Vi har et vedtak om at vi skal komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett i 2027 med forslag til oppfølging av et klimakrav til hurtigbåter. Så dette er ikke langt fram i tid, men det er viktig å sørge for at vi stiller krav som er mulige for fylkeskommunene å følge opp.

Slunkne fylkeskasser

Rundt om i fylkeshusene sliter samtidig mange med slunkne kasser og frykt for rutekutt.

– Er disse pengene nok til at de faktisk tør å satse på grønne båter fremfor å kutte ruter?

– Dette er penger de søker på til dette spesifikke formålet. Det går til å utvikle teknologi og hurtigbåtløsninger. Det er det ingen risiko for, svarer klima- og miljøministeren.

Pengene fra regjeringen forvaltes av Miljødirektoratet og havner i en pott der fylkeskommuner som vil teste ut null- og lavutslippsløsninger, kan søke om midler.

– Ordningen har vært veldig populær, og rammen blir brukt opp hvert år. Det er gøy å se at det er så stort driv i fylkeskommunene for å få dette til, og etterspørselen er veldig stor, sier Aasland.

(©NTB)