Barn og unge på sosiale medier har en økt risiko for å bli utsatt for kriminalitet. Ifølge Kripos etableres kontakt med barna ofte på plattformer som voksne oppfatter som ufarlige.

Kripos har samlet fersk kunnskap om nettrelaterte trusler mot barn og unge i temarapporten Farer som barn utsettes for på sosiale medier og internett. Det konstateres at mange barn utsettes for kriminalitet eller andre alvorlige hendelser på sosiale medier. Kripos mener faren for å bli utsatt for kriminalitet øker med barns tilstedeværelse på sosiale medier, og støtter derfor lovforslaget om 16 års aldersgrense på sosiale medier.

– En fremgangsmåte som går igjen for flere av de kriminalitetsformene som barn og unge utsettes for, er at kontaktetableringen skjer på vanlige sosiale medier eller spillplattformer. Dette er plattformer som voksne rundt barna ofte oppfatter som ufarlige, advarer Kripos.

Slik sier politiet at internett og sosiale medier åpner dører for kriminelle aktører som vil barn vondt. Når kontakt er etablert, flyttes kommunikasjonen raskt over på andre plattformer eller krypterte meldingstjenester, som Signal og Telegram.

– De krypterte meldingstjenestene er ikke nødvendigvis problematiske i seg selv, men det er grunn til å stille spørsmål ved barns bruk av slike meldingstjenester, sier Kripos.

Økende omfang

Temarapporten viser at nettbasert kriminalitet øker, både i Norge og internasjonalt.

– Nettbasert kriminalitet er vanskelig for omsorgspersoner å fange opp, og det er en type kriminalitet som politiet ikke klarer å bekjempe alene, sier Kripos-sjef Kristin Kvigne i en pressemelding.

Slik det er nå, har politiet begrenset evne til å påvirke digitale arenaer for å fjerne den alvorlige risikoen for brukerne. Kripos erkjenner at politiet sjelden klarer å holde tritt med utviklingen i teknologien for et digitalt domene med hurtig endringstakt.

Det er påvist et bredt spekter av kriminalitet barn kan blir ofre for eller utsatte andre barn for.

– Nå har vi et kunnskapsgrunnlag som kan gjøre oss i stand til å se mer helhetlig på problemet. Kunnskapen er viktig for alle som er ansvarlige for barn og unges trygghet, sier Kvigne.

Vanskelig å følge opp

På plattformer som i dag har ulovfestet aldersgrense på 13 år, blir denne ofte omgått. Derfor støtter politiet ikke bare et lovfestet krav om 16 år for brukere, men også en oppfølging som sikrer at aldersgrensen i sosiale medier fungerer etter hensikten.

Det inkluderer tiltak som øker bevisstheten, kunnskapen og etterlevelsen hos både foresatte og de som forvalter de digitale plattformene. Det bør også vurderes effektive mekanismer for oppfølging og sanksjonering ved brudd på regelverket, mener Kripos. Dessuten vil politiet gi eiere og forvaltere av sosiale medier et tydeligere ansvar for å beskytte mindreårige brukere.

– En innføring av aldersgrense krever en effektiv løsning for aldersverifisering, tiltak som styrker etterlevelse hos plattformeierne og tiltak som øker kunnskapen hos foresatte, sier Kvigne.

Kan bli juridisk kinkig

Regjeringens plan er at sosiale medier skal være stengt for barn og unge inntil året de fyller 16. Å få det regelverket på plass, er en utfordring, ettersom det innebærer noe helt nytt.

Håndheving av aldersgrensen forutsetter nemlig at EUs digitale tjenesteforordning, DSA, er tatt inn i norsk lov gjennom EØS-avtalen. EU-kommisjonen skal håndheve regelverket overfor de svært store plattformene, mens nasjonale myndigheter skal sørge for det samme overfor de mindre plattformene i det landet de er etablert.

Innlemmelse av DSA-forordningen innebærer dermed en viss myndighetsavgivelse til EU.

– Det må avklares hvordan dette skal løses for EØS/Efta-landene. Dette er nybrottsarbeid i EØS-sammenheng, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) til NTB.

På Stortinget kan regjeringen vente seg motstand, særlig fra Senterpartiet, som generelt er kritisk til overføring av makt til EU.

(©NTB)