– Witkoff har neppe frie tøyler til å gå med på hva som helst som Ukraina eller europeiske land måtte foreslå, sier seniorforsker Kristian Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Han har en mastergrad i russiske kulturstudier, doktorgrad i statsvitenskap og bakgrunn fra Utenriksdepartementet, blant annet utstasjonert i Kyiv.

– Jeg har veldig liten tro på at det kommer noe gjennombrudd for Ukraina-krigen før mellomvalget i USA, sier Åtland til NTB.

Håper å overbevise

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er nå på sitt femte besøk i Norge, og tirsdag ettermiddag møtte han Trumps utsending i regjeringens representasjonsbolig i Oslo.

– Zelenskyjs mål er nok å overbevise Witkoff om at Ukraina fortsatt trenger USAs støtte, både i form av våpenhjelp og etterretning, sier Åtland.

– Men jeg er usikker på hva det er mulig å oppnå enighet om. Zelenskyj synes nok at det er bra at han slipper å møte Witkoff alene, og at han har ryggdekning fra nordiske og europeiske allierte, sier han.

Skaper problemer

Den ukrainske presidenten anklaget nylig USA for å ha begrenset delingen av etterretning og kapasitet på satellittsystemet Starshield, samt for å holde tilbake lovede våpensystemer.

– Dette har skapt store problemer for ukrainerne. Man har vært redd for at det har vært politisk motivert fra amerikansk side, at de forsøker å legge press på Ukraina for å få dem til å gå med på en slags kompromissløsning, sier Åtland.

Trump har nektet for at det er tilfelle, men har samtidig kommet med krasse utfall mot Zelenskyj.

Han har også antydet at han selv, Russlands president Vladimir Putin og Kinas president Xi Jinping i fellesskap skal komme fram til en fredsløsning, uten å involvere Zelenskyj.

Ingen tegn

Åtland ser imidlertid ingen tegn til forhandlingsvilje i Moskva.

– Nei, ingenting tyder på at Russland er villige til å jenke sine krav. Det til tross for at Ukraina har hatt framgang og initiativet ved fronten i det siste, at de har påført russiske styrker store tap og gjenerobret flere landsbyer i Donbas, sier han.

Men man må skille mellom det som skjer ved fronten, og det som skjer dypere inn i landet, understreker Åtland.

– Der rammer Russland fortsatt ganske hardt. Angrep med droner og missiler, inkludert ballistiske missiler, rammer dypt inne på ukrainsk territorium, i hovedsak sivile mål. Ukrainerne er presset, og energiforsyningen er et stort usikkerhetsmoment nå når vinteren kommer, sier han.

Koster dyrt

Åtland tror europeiske land vil opprettholde støtten til Ukraina, selv om det koster dyrt.

– Jeg tror holdningen er at man skal støtte Ukraina så lenge det trengs. Men én ting er viljen til å støtte, noe annet er evnen, sier han.

– Kapasiteten innen europeisk forsvarsindustri er heller ikke ubegrenset, sier han, og understreker at Ukraina fortsatt vil være avhengig av USA på mange områder.

(©NTB)