Samtidig som USA og mange europeiske land kutter i bistanden, legger regjeringen seg på en lavere andel enn tidligere.

I forslaget til statsbudsjett er det satt av 57,6 milliarder kroner til bistand til neste år, bare 1 milliard mer enn i år. Det utgjør 0,93 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Dermed blir ikke bistandsmålet på 1 prosent, som Stortinget fattet i 2016, oppfylt.

– Farlig signal

Overraskende og skuffende, mener generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen.

– Dette budsjettforslaget sender et farlig internasjonalt signal om at vi ikke lenger vil gi én prosent i bistand samtidig som andre giverland trenger Norges lederskap som mest, sier han og framholder at over 120 millioner mennesker nå er drevet på flukt fra krig og konflikt.

– De fattigste taper i en tid der Norge tjener på verdens kriser, sier generalsekretær Anne Cecilie Kaltenborn i Kirkens Nødhjelp til NTB.

Hun peker på at bevilgningene til bistand til de fattigste landene med de største krisene har stått stille i flere år.

Reelle kutt

– I møte med prisvekst er det dermed reelle kutt, sier Kaltenborn, som framholder at Norge har tjent store summer på høye energiinntekter som følge av krig og uro.

– Det gir Norge et særlig ansvar for å bidra mer til de landene som rammes hardest av fattigdom, konflikt og klimakrise.

I bistandsbudsjettet er 15 milliarder satt av til sivil og humanitær støtte til Ukraina innunder Nansen-programmet.

Blant postene som øker mest, er overføringene til det statlige investeringsfondet Norfund, som får en samlet økning på 2,4 milliarder kroner til 5,6 milliarder. Midlene skal blant annet brukes til jobbskaping i utviklingsland.

(©NTB)