Det opplyser universitetet i en pressemelding fredag kveld. Databasen som hackerne har fått tilgang til, inneholder personopplysninger som fullt navn, personnummer, jobbtelefonnumre, privat telefonnummer og privat e-post-adresse.

– Universitetet er i gang med å analysere lekkasjens presise omfang, skriver KU i pressemeldingen.

Det danske datatilsynet er varslet om hendelsen, og øvrige relevante myndigheter er orientert.

Også Aarhus Universitet angrepet

Det danske departementet for samfunnssikkerhet og beredskap og direktoratet for samfunnssikkerhet opplyser at de følger tett både dataangrepet mot Københavns Universitet og et dataangrep mot Aarhus Universitet tidligere i uka.

– Hendelsen understreker nok en gang at cybertrusselen mot Danmark er alvorlig, sier beredskapsminister Lisbeth Bech-Nielsen i en kommentar til nyhetsbyrået Ritzau fredag kveld.

Angrepet i København, der hackerne oppnådde tilgang til et av universitetets testmiljøer, ble oppdaget tirsdag og ble deretter brakt under kontroll.

– Ingenting tyder på at hackerne har hatt adgang til systemer som understøtter den daglige driften, skriver KU og sier det heller ikke er tegn til at universitetets aktiviteter eller drift er blitt rammet av hendelsen.

Københavns Universitet har nesten 37.000 studenter og knappe 11.000 ansatte.

Skal ha mislyktes

Ved dataangrepet mot Aarhus Universitet skaffet hackerne seg adgang til en av universitetets servere, skriver nyhetsbyrået Ritzau.

Hackerne forsøkte å få tilgang til og endre adgangskoder for rundt 1700 brukere – både nåværende og tidligere ansatte og studenter. Men ifølge universitetet mislyktes de da innbruddet ble oppdaget.

Ifølge universitetet har angrepet, som ble oppdaget mandag, ingenting å gjøre med sikkerhetsbristen i PHP-programmeringsspråket som ble kjent onsdag.

Programvaren PHP brukes i rundt 70 prosent av verdens nettsider. Etter at to kritiske sikkerhetshull ble oppdaget i programvaren onsdag, har myndigheter og selskaper over hele verden jobbet for å reparere feilen. Sikkerhetshullene kunne utnyttes av hackere for å kjøre ondsinnet kode og få kontroll på informasjon og nettsider. Konsekvensene av bristen er ennå ikke kjent.

(©NTB)