– Det er stadig tydeligere at Russland ikke er villige til å akseptere en energivåpenhvile, som er foreslått av USA. De har intensjoner om å fortsette sine terrorluftangrep mot vårt folk og våre lokalsamfunn, skriver Zelenskyj på X.

Søndag kunngjorde USAs president Donald Trump en energivåpenhvile mellom landene, der både Russland og Ukraina skal avstå fra å angripe hverandres energianlegg.

Bare mandag har Russland rettet seks angrep mot energiinfrastruktur, ifølge Zelenskyj, og 33 personer er såret i angrepene.

– Dette er det som skjer når Russland ser mulighetene for høyere omsetning i krigsmaskinen sin, skriver Zelenskyj.

Rammer skjevt

– Vi har ingen store oljereserver, stor kapasitet for oljeeksport eller flere titalls oljeraffinerier. I Ukraina har vi ett raffineri, og det ble kraftig skadet av russiske angrep tidlig i krigen, opplyser Zelenskyj i et innlegg på X mandag.

Han presiserer at Ukraina, i motsetning til Russland, importerer store mengder diesel.

– For oss er elektrisitet det avgjørende spørsmålet. Russland innledet sin angrepsoffensiv mot strømnettet og kraftproduksjonen vår for flere år siden. Hver vinter, inkludert den vi har i vente, forsøker russerne å trappe opp disse angrepene ytterligere – vi har strømbrudd hver eneste dag, fortsetter han.

EU ikke overbevist

EUs utenrikssjef Kaja Kallas sier EU ønsker en våpenhvile mellom Ukraina og Russland velkommen, men er heller ikke overbevist om at russerne vil overholde avtalen.

– Vi ønsker energivåpenhvilen velkommen når den holder. Vi har ennå ikke sett at Russland vil overholde den, sa hun mandag.

Kallas understreker at en eventuell våpenhvile må dekke mer enn bare oljeraffinerier i de to landene, ettersom dette vil være til fordel for Russland, som har langt flere raffinerier enn Ukraina.

Verken ukrainske eller russiske myndigheter har offisielt godtatt våpenhvilen, selv om Trump selv har sagt at begge parter har gått med på den.

Krever amerikansk garanti

Zelenskyj, som ikke hadde kjennskap til noen inngått våpenhvile da den ble kunngjort, har sagt at han støtter den, men bare hvis Russland stanser sine angrep mot landets energisektor.

– Amerikanerne må sørge for at Russland respekterer energivåpenhvilen. Vi er klare for å signere garantier, sa Zelenskyj mandag.

Den ukrainske presidenten legger til at han venter på å få høre innholdet fra samtalen mellom USA og Russland, og hvilke konkrete skritt amerikanerne er klare til å ta.

– Hvis Russland ikke godtar en energivåpenhvile, vil vi svare, advarer Zelenskyj.

Så langt er det ingenting som tyder på at russiske angrep vil opphøre. Kort tid etter Trumps kunngjøring søndag angrep Russland et kraftverk i Kharkiv.

Diesel-avtale

Fredag kunngjorde Trump at han hadde inngått en avtale med Russlands president Vladimir Putin om at russerne skal forsyne USA og verden med millioner av tonn med diesel de neste ukene.

Nyheten, som kom bare uker etter at Trump skjerpet sanksjonene mot den russiske energisektoren, ble møtt med krass kritikk både fra Ukraina og deres europeiske støttespillere, blant annet Norge.

Zelenskyj kalte avtalen en gavepakke til Putin og russisk krigsøkonomi, og flere europeiske ledere understreket at de ikke akter å lempe på sanksjonene mot Russland.

– Hvis vi vil avslutte denne krigen, er å legge mer press på Russland den eneste måten å gjøre det på, sier Kallas, og oppfordrer USA til å trappe opp sanksjonene i stedet.

Det samme gjør Zelenskyj.

– Vi trenger at amerikanerne legger press på Russland for å oppnå en våpenhvile, ikke sanksjonslettelser, sier han.

Ny runde sanksjoner

EUs utenriksministre vedtok formelt en ny sanksjonspakke mandag, rettet mot over 1600 russiske personer og virksomheter.

– Mer enn halvparten er knyttet til produksjonskjeden for ballistiske missiler, skriver Kallas på X.

77 av de nye oppføringene på listen knyttes til valget av den russiske nasjonalforsamlingen – Dumaen – der bare regimevennlige partier fikk lov til å delta. Også tre medlemmer av Russlands valgkommisjon er ført opp.

Antallet personer og virksomheter på EUs sanksjonsliste er etter denne siste runden oppe i 4500. Sanksjonene omfatter blant annet visumnekt og frysing av russiske midler.

(©NTB)