Nobelinstituttet gikk raskt i gang for å finne ut av hva som skjedde da fjorårets fredsprisvinner tilsynelatende ble kjent på forhånd, natta før kunngjøringen, og flere timer før den venezuelanske opposisjonslederen Machado selv fikk beskjed.

– Gitt at så mange plasserte så mye penger på henne over ti timer, er det overveiende sannsynlig at noen visste at hun skulle få prisen. Vi har jobbet med flere miljøer for å forsøke å finne ut av dette, men vi kom ikke til bunns i hvor lekkasjen stammet fra, sier direktør for Det Norske Nobelinstitutt Kristian Berg Harpviken til NTB.

Kan ha vært digital spionasje

Han føler seg imidlertid trygg på at det ikke var en lekkasje fra Nobelinstituttet, men at det var noen utenfra som greide å tilegne seg informasjonen, før vinneren var kunngjort.

– Vi ser det som mest sannsynlig at dette handler om digital spionasje, og vi kan ikke utelukke at en statlig aktør sto bak, sier Harpviken.

– Vi gjør mange ting for at dette ikke skal skje igjen, men vi kan ikke si så mye om detaljene, for da gjør vi oss sårbare igjen. Men det er brukt en del ressurser på tiltak, sier Harpviken.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) bisto Nobelkomiteen i forbindelse med mulig lekkasje i forkant av fjorårets utdeling.

– Grunnet et begrenset datagrunnlag kunne ikke våre undersøkelser avgjøre om det hadde vært mistenkelig aktivitet eller ikke, skriver pressevakt Marit Hverven i NSM til NTB.

Noen hadde informasjon

Fram til dagen før fredspriskunngjøringen i fjor var det Julia Navalnaja, enken etter den avdøde Putin-kritikeren Aleksej Navalnyj, som lå øverst på lista over mulige vinnerkandidater hos prediksjonsmarkedet Polymarket. Opposisjonslederen María Corina Machado fra Venezuela lå langt nede på lista, med vinnersjanse på 1,9 prosent, også bak USAs president Donald Trump. Så skjedde det noe. Vinnersjansen til Machado hos Polymarket steg etter midnatt, og tok så helt av fra 3,75 til nesten 73 prosent.

– Det var to profiler, kanskje samme person, som satte 50.000 og 70.000 dollar på Machado. Når noen vedder såpass mye på én kandidat, følger mange etter, tenker at “her er det noen som har informasjon”, og så gjør de det samme, forklarer Harpviken. Han sier mye også skjer automatisk, at profiler registrerer slike veddemål og lynkjapt gjør det samme.

– Da det først tok av, gikk vinnersjansen fra 4 til over 70 prosent i løpet av en drøy time. Det som var spesielt, er at det skjedde på et prediksjonsmarked, som ikke er underlagt samme lovgivning som spillselskapet. Det er ingen alarmer som går, selv om det ser ut til at noen har informasjon de ikke burde hatt. Hadde det skjedd hos en god, gammeldags bookmaker, så hadde det blitt oppdaget og stanset, sier Harpviken.

Et ganske nytt fenomen

Polymarket har de siste årene blitt et populært sted å vedde på politiske hendelser. De fleste veddemålene dreier seg om amerikansk politikk.

– Dette er et ganske nytt fenomen, det fungerer litt som en børs, et aksjemarked, og har vokst fram de siste årene. Profiler opprettes anonymt, og det betales med kryptovaluta, noe som gjør det vanskelig å spore og finne ut hvem som står bak, sier Harpviken.

Arbeidet med å komme til bunns i hvem som først satt store summer på Machado, kom aldri i mål.

– Det var tilnærmet umulig å finne ut hvor det kom fra.

Ifølge Polymarket ble det plassert over 2,2 millioner dollar på Machado fram til kunngjøringen av henne som fredsprisvinner.

Harpviken sier utviklingen speiler situasjonen i verden.

– Vi må rett og slett bruke mer ressurser på sikkerhet enn før. For vår del er det slik at det er enorm interesse for Nobels fredspris globalt, med spekulasjoner og omtale i forkant. En av prisene vi betaler, er at vi står i fare for å bli utsatt for slikt.

Fredag kl. 11 kunngjøres årets mottaker av Nobels fredspris.

(©NTB)