Bosnia er sterkt preget av splittelsen som krigen på Balkan førte med seg for over 30 år siden. Befolkningen består både av bosnjaker, kroater og serbere, og fredsavtalen som ble inngått i 1995 – den såkalte Dayton-avtalen – har ikke fungert samlende. Tvert imot. Oppdelingen langs etniske skillelinjer førte til at splittelsen ble institusjonalisert.

Nå skal landets velgere nok en gang bestemme hvem som skal sitte i nasjonalforsamlingen, i det tredelte presidentskapet og i de to regionsforsamlingene.

– EU må engasjere seg mer

Denne gangen er bosnierne enda mer frustrerte enn tidligere som følge av svak økonomisk vekst, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Damir, en 27-åring fra Sarajevo, håper at valget vil føre til utenlandske investeringer, juridiske reformer og en slutt på etniske skillelinjer, som gjør det vanskelig for landet å komme seg videre.

– Jeg forventer litt mer engasjement fra Europa. Jeg håper de vil forstå at vi allerede er en del av Europa, og at vi vil fortsette å være det, sier Damir, som ikke ønsker å oppgi etternavnet sitt.

De siste 25 årene har Bosnias innbyggertall krympet, ifølge tall fra Verdensbanken. Samtidig lar utenlandske investeringer vente på seg. Korrupsjonen har bitt seg fast, og mange unge ønsker å reise til utlandet, hvis de får mulighet til det.

Bosnia er delt i to regioner. Den ene er Føderasjonen Bosnia-Hercegovina, som stort sett er bebodd av bosniske muslimer (bosnjaker) og bosniske kroater. Den andre er serbisk-dominerte Republika Srpska, der lederne ønsker samarbeid med Serbia og Russland, og lenge har ønsket å løsrive seg fra resten av landet.

Vil bort fra splittende debatt

Flere velgere sier imidlertid at de vil bort fra den splittende retorikken fra krigsårene. Men det gjenspeiles ikke i politikken, der kandidater sjelden driver valgkamp utenfor sine geografiske kjerneområder.

– Velgere bryr seg mer om spørsmål som går på tvers av etniske skillelinjer, saker som korrupsjon og at det går langsomt å bli medlem av EU, sier Mario Bikarski, analytiker i selskapet Verisk Maplecroft.

Tre etnisk-orienterte nasjonalistiske partier – bosnjakiske SDA, serbiske SNDS og kroatiske HDZ BiH – kjemper om stemmene i sine respektive befolkningsgrupper. Men alle blir utfordret av en opposisjonskoalisjon ledet av sosialdemokratene (SDP), som forsøker å vinne stemmer i alle befolkningsgrupper.

Ifølge gallupinstituttet Poliwave leder det EU-vennlige partiet SDA på meningsmålingene med 21,4 prosent oppslutning, mens 16,7 prosent sier de vil stemme på SDP.

I Republika Srpska er partiet til Milorad Dodik i tet med 34,2 prosents oppslutning. Han er serbisk nasjonalist og ønsker løsrivelse.

Serbisk leder dømt

Stormaktene har lenge forsøkt å skaffe seg innflytelse over Bosnia, som ligger klemt mellom EUs yttergrense i øst og Serbia.

Rivaliseringen ble svært tydelig i fjor da en bosnisk domstol dømte Dodik til ett års fengsel for å ha avvist en ordre fra en internasjonal fredsutsending. Dommen ble senere omgjort til en bot.

Russland forsvarte Dodik. Samtidig har USA forsøkt å komme på banen, og i fjor opphevet amerikanerne sanksjonene mot Dodik i et forsøk på å få mer innflytelse.

Gassrørledning

Samtidig satser Føderasjonen Bosnia-Hercegovina stort på å bygge en gassrørledning til 1,5 milliarder dollar for å importere naturgass fra et amerikansk selskap med nære bånd til Trump-administrasjonen. Det har fått EU til å reagere, som har advart om at selskapet mangler den åpenheten som trengs hvis Bosnia skal bli EU-medlem.

USA har også havnet på kollisjonskurs med EU – en konflikt som handler om Den høye representant for Bosnia-Hercegovina – et verv som ble opprettet for å overvåke Dayton-avtalen.

USA og EU er uenige om hvor mye makt representanten skal ha, og om hvem som bør utnevnes.

Den forrige representanten, tyske Christian Schmidt, forlot stillingen i mai som følge av amerikansk press. Den amerikanske diplomaten Louis Crishock har overtatt stillingen på midlertidig basis, men USA og EU er ennå ikke enige om en permanent etterfølger.

(©NTB)