I den såkalte Epstein-høringen i Stortingets kontrollkomité advarte Støre mot å trekke generelle slutninger fra enkeltsaker.

– Det er ingen dekning for å bruke ord som ukultur i omtalen av en stor organisasjon med referanse til hva én eller noen få enkeltpersoner kan ha foretatt seg. Vi kan ikke slå alle i hartkorn, sa han i sin innledning.

Støre er innkalt som tidligere utenriksminister, som han var fra 2005 til 2012.

Ingen garanti

– Det er blitt rettet fokus mot den grunnleggende tilliten som må gjelde mellom de menneskene som forvalter penger og ansvar på vegne av fellesskapet. Det er svært alvorlig og skadelig om personer i slike funksjoner misbruker tillit, sa Støre.

– Komiteen omtaler det den kaller UDs «hierarkiske struktur og særegne rotasjonssystem», og spør om dette gjør det mer «sårbart for kameraderi, påvirkning og korrupsjon». Det vil jeg avvise, sa han videre.

– Du avviser at det finnes noen ukultur i Utenriksdepartementet. Hva sier du dersom kontrollkomiteen kommer til motsatt konklusjon?

Støre trekker på smilet før han svarer.

– Nå har jeg ennå ikke sett en definisjon av «ukultur», men for meg er det et begrep jeg ikke kjenner meg igjen i, sier han til NTB.

Overfor komiteen viste han til en rekke initiativer som regjeringen har gjort etter at innholdet i Epstein-dokumentene ble kjent, herunder kontinuerlig videreutvikling av regler, retningslinjer og rutiner som skal sikre tillit til myndighetene.

– Men selv det beste systemet gir ingen full garanti mot at det gjøres feil, tilsiktet eller utilsiktet. Ingen systemer der mennesker inngår, kan garantere mot at noen misbruker tillit, sa Støre.

Reagerer sterkt

Bakteppet for høringen er tette forbindelser mellom norske toppdiplomater og den amerikanske finansmannen og dømte overgriperen Jeffrey Epstein.

– I likhet med Stortinget så reagerer jeg sterkt på det som er avdekket av koblingen mellom Epstein og nordmenn i betrodde stillinger, sa Støre.

UD ga støtte til IPI, Terje Rød-Larsens tankesmie i New York, mens Støre var utenriksminister. Senere er det kommet fram at Rød-Larsen og Epstein hadde tett kontakt, og at Epstein ga penger til tankesmia.

I 2021 fikk støtten kraftig kritikk av Riksrevisjonen, som påpekte betydelige svakheter i UDs oppfølging av IPI, blant annet mangel på dokumentasjon på saksbehandling, at UD ikke fulgte opp hvordan IPI brukte pengene, og at for mye av tilskuddet gikk til å dekke IPIs administrasjonskostnader.

– IPI-støtten var riktig

– Jeg mener fortsatt at støtten til IPI var riktig, sa Støre, som understreket at han ikke hadde noen tett relasjon til Rød-Larsen.

– Så det var ikke sånn at UD brukte mindre tid på kontroll av IPI, fordi man kjente ledelsen, ville et medlem av komiteen vite.

– Det vil jeg avvise, svarte Støre.

Under Støre økte støtten til IPI fra 4 til 11 millioner kroner i året, trass i advarsler fra Norges daværende FN-ambassadør Morten Wetland.

– Erfaringen var i sum positiv, og derfor ble det inngått en ny rammeavtale, sa Støre.

– Ingen forbindelser til Epstein

At Rød-Larsen ledet tankesmia, var heller ingen avgjørende faktor, mente Støre, men forklarte:

– At en nordmann leder en organisasjon, gjør jo at dialogen og kontakten sånn sett kan være lettere. Man får lettere tilgang, man kjenner hverandre.

– Jeg vil igjen understreke at det fra min tid som utenriksminister ikke er holdepunkter for at det finnes noen forbindelser mellom Norges samarbeid med IPI og Epstein, sa Støre.

– IPI utviklet seg utover på 2000-tallet til en møteplass for beslutningstagere, tilknyttet FN. Det å nå fram med norske synspunkter og interesser inn mot FNs beslutninger har vært prioritert av alle norske regjeringer. Og her fremsto IPI som en nyttig arena, framholdt han.

(©NTB)