Solheim (SV) var utviklingsminister fra 2005 til 2012 og var førstemann ut i den såkalte Epstein-høringen på Stortinget om usunne forbindelser og mulig ukultur i Utenriksdepartementet. I alt to nåværende og ni tidligere utenriks- og utviklingsministre skal møte i høringen.

Avviser ukultur

I forkant har Solheim vært blant dem som har stilt seg kritisk til selve høringen.

– Jeg er bekymret for to ting: Det ene er at det blir et angrep på fredsdiplomatiet, og det andre er at det blir et mer byråkratisk utenriksdepartement, sa han til journalister på vei inn i høringen.

– En av grunnene er at du får et embetsverk som er livredde for å ta beslutninger, av frykt for å gjøre feil. Det må vi unngå.

Overfor komiteen avviste han at det finnes ukultur i Utenriksdepartementet.

– Det har jeg ikke opplevd, sa han, og la til:

– Jeg var på Stortinget i elleve år også. Jeg ser ikke noe mer ukultur i Utenriksdepartementet enn på Stortinget.

Solheim framholdt derimot at bistanden må finne innovative veier for å bygge fred.

– Og da må du ta risiko, og du må være med på å akseptere at noen ganger går det galt, men at gevinstene kan være store.

Risiko vs. effektivitet

Overfor NTB erkjenner han imidlertid at mindre byråkrati kan føre til mer kameraderi.

– Du kan selvfølgelig alltid ha en risiko for det, men det må jo veies opp mot at vi også skal ha et effektivt utenriksdepartement. Og selvsagt må det foregå under full kontroll, sier Solheim.

Saksordfører for høringen Jonas Andersen Sayed (KrF) ville vite hvor grensen går mellom et offensivt diplomati og samkvem med personer man bør holde seg unna.

– Det er åpenhet, at diplomatene som har uortodoks kontakt alltid, umiddelbart, rapporterer dem til sine overordnede i departementet, svarte Solheim.

Bistand til tenketanker

Bakteppet for høringen er avsløringene av den avdøde finansmannen og seksualforbryteren Jeffrey Epsteins forbindelser til flere norske toppdiplomater. Også bevilgningene til den amerikanske tenketanken International Peace Institute (IPI), ledet av Terje Rød-Larsen, er et sentralt punkt i høringen.

Sayed påpekte at det siden 2000 er overført rundt 1 milliard kroner i bistandsmidler til amerikanske tankesmier.

– Er dette i tråd med formålet til bistanden, ville Sayed vite da Solheims etterfølger Heikki Eidsvoll Holmås (SV) ble utspurt.

– Det er ingen tvil om at det å bruke bistandspenger ble gjort både fordi at noen av de fremste forskningsmiljøene var amerikanske, og de var sentrale for å påvirke altså amerikansk utenrikspolitikk. Derfor ble det brukt penger der, forklarte Holmås, som rettet en dirrende pekefinger mot komiteen:

– Det er veldig viktig at dere sender et tydelig signal om at dere ønsker at UD skal fortsette å ta risiko og være villige til å satse når gevinsten for å lykkes er stor.

(©NTB)