Arfan Bhatti mener bevisene mot ham er svake, og at han burde frifinnes på alle punkter om medvirkning til terror. Men tingretten dømte ham til 30 års forvaring. Tirsdag starter ankesaken.

– Bhatti fastholder sin uskyld og kjemper for frifinnelse, sier hans forsvarer John Christian Elden til NTB før ankesaken starter i lagmannsretten tirsdag.

Oslo tingrett la ikke fingrene imellom da den i januar dømte 49 år gamle Arfan Bhatti til lovens absolutt strengeste straff på 30 års forvaring og 20 års minstetid for medvirkning til masseskytingen i Oslo sentrum under pridefeiringen i Oslo for fire år siden.

Tirsdag starter en åtte uker lang omkamp i Borgarting lagmannsrett. Rettssaken holdes likevel i rettssal 250 i Oslo tinghus, der tingretten holder til. Det er også i den rettssalen saken ble behandlet i forrige rettsrunde.

– Vi savner ethvert konkret bevis på at Bhatti var involvert som medvirker før skytingen fant sted, og det er ikke tilbudt noe nytt fra påtalemyndigheten denne gang, fortsetter den erfarne advokaten.

En farlig mann

– Bhatti er en farlig mann, slo tingrettsdommer Kim Heger fast i dommen, og skrev at Bhattis medvirkning i angrepet som drepte to og skadet ni uskyldige personer var av det «aller mest alvorlige slaget».

Bhatti visste om angrepet på forhånd og forsøkte å få terrororganisasjonen IS til å ta på seg ansvaret for å spre ytterligere frykt i samfunnet, mente tingretten.

Heger skrev også at rettssaken var preget av en bred og dyp bevisførsel, og at i alt 76 vitner hadde forklart seg.

Påtalemyndigheten har ikke sett behov for å endre stort når ankesaken skal behandles i lagmannsretten.

– Det var en bred og grundig bevisførsel over åtte uker i tingretten, som gjorde at tingretten hadde et godt grunnlag for å domfelle Bhatti i henhold til tiltalebeslutningen. Bevisene for lagmannsretten vil i store trekk være de samme som for tingretten, med noen mindre justeringer. Det er ikke varslet nye vesentlige bevis fra verken aktoratet eller fra Bhattis forsvarer, sier statsadvokat Sturla Henriksbø til NTB.

Matapour vitner igjen

Sammen med kollega Aud Kinsarvik vil Henriksbø nok en gang føre påtalemyndighetens sak. Rettssaken er berammet fram til 30. oktober. Det er lagmann Arne-Martin H. Sørli som er rettens leder.

Det er satt av tre dager til Bhattis egen forklaring i retten, og over 60 andre vitnemål vil bli hørt: Mange er innkalt til å vitne i rettssal 250 i Oslo tinghus, mens andres forklaringer vil bli avspilt fra behandlingen i tingretten.

Blant annet er det satt av en hel dag når selve gjerningsmannen bak angrepet, Zaniar Matapour, skal møte i retten. Vitnemålet hans i tingretten var aller første gang han sa noe om angrepet og om saken ellers. I sin egen rettssak sa han ingenting om hvorfor han hadde tatt med seg to våpen og begitt seg ut i Oslo sentrum den aktuelle kvelden.

Under Bhattis rettssak skyldte han derimot på en barnefordelingssak, sinne mot Oslo tingrett og daværende dommer, nåværende justisminister Astri Aas-Hansen (Ap), og mot politiet.

Tingretten mente imidlertid at Matapours forklaring var oppkonstruert og ulogisk.

Fornærmede først

Den første som forklarer seg fysisk i ankesaken er imidlertid Espen Evjenth, som i dag er leder av Støttegruppa 25. juni. Han ble selv skutt av Matapour og truffet i hodet. Under rettssaken i tingretten sa han at han var overbevist om at han var et mål fordi han var homofil.

– Han stilte seg opp utenfor lokalet og skjøt inn på det mest kjente stedet for homofile i Oslo, sa Evjenth om angrepet.

Aktoratet sier det er viktig å forfølge saker om terror for å beskytte samfunnet.

– Gjennom de kommende åtte ukene vil lagmannsretten få presentert et bredt bevismateriale som viser det som påtalemyndigheten mener er Bhattis medvirkning og bistand til terrorangrepet 25. juni 2022, og forsøk på å få med seg IS på ytterligere terrorplaner i Norge og i utlandet, sier Henriksbø.

(©NTB)