Regjeringen vil innføre aldersgrense på 15 år for bruk av sosiale medier. Esa og EU-kommisjonen aksepterer det, så lenge det ikke innebærer forpliktelser for leverandørene.

Regjeringen vil innføre en aldersgrense for bruk av sosiale medier fra 1. januar det året man fyller 16 år. Det betyr at hele skoletrinn får tilgang samtidig, og elevene vil være 15 år når de får tilgang.

I det opprinnelige lovutkastet fra i fjor var det fastsatt at selskaper som tilbyr sosiale medier, skulle kunne ilegges gebyr dersom de ikke etablerer en eller annen mekanisme for aldersverifisering av brukere med IP-adresse i Norge. Det kravet ble fjernet. Lovutkastet innebærer nå i stedet en anbefaling, uten norske sanksjonsmuligheter.

En nasjonal aldersgrense skal håndheves gjennom forordningen om digitale tjenester (DSA). Det forutsetter at tilbyderne via DSA får ansvar for å verifisere brukernes alder.

Ennå uklart

Ifølge tilbakemeldingene fra Eftas overvåkingsorgan Esa og EU-kommisjonen er verken e-handelsdirektivet eller DSA til hinder for den norske loven, så lenge loven ikke legger plikter på tilbydere av sosiale medier. I ESAs svar påpekes det at det er uklart om reglene i lovutkastet innebærer slike forpliktelser som gjelder for leverandører utenfor Norge.

EU-kommisjonen understreker at enhver tolkning av det norske regelverket som at det setter faste krav til leverandørene, vil være i strid med EU- og EØS-regelverk.

Fornøyd med svarene

– Jeg er glad for at EU-kommisjonen er positive til Norges arbeid med en aldersgrense i sosiale medier. Tilbakemeldingene viser at vi kan gå videre med lovforslaget om en nasjonal aldersgrense, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding.

Regjeringen tar sikte på at barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) legger fram ny lov om sosiale medier for Stortinget innen året er omme.

EU-kommisjonen skriver i sitt svar at den forstår Norges ønske om å innføre tiltakene, men minner om at EU også jobber med regler som kan gjøre at den norske loven er overflødig.

– I denne sammenhengen kan nasjonal lovgivning gi en overgangsløsning, men den bør også vurdere en mekanisme for å trekke tilbake eller oppheve nasjonale tiltak dersom EU-regler på feltet vedtas og blir gjeldende i henhold til EØS-avtalen, skriver kommisjonen.

(©NTB)