I den årlige undersøkelsen Tillitsbarometeret, som presenteres i Arendalsuka, er det for første gang spurt om korrupsjon blant politikere og i det offentlige.
– Det dreier seg om mistro, og er tall som vi bør følge nøye med på framover, sier forskeren Idar Eidset i Respons Analyse. Han står bak rapporten sammen med rådgiver Kjersti Kræmmer.
22 prosent svarer at mange eller nesten alle av våre politikere er involvert i korrupsjon. Mens 31 prosent tror det gjelder noen og 46 prosent tror at ingen eller bare få av politikerne er involvert i korrupsjon.
Tillit til sosiale medier
– Det er et klart trekk: Både de som tror korrupsjon blant politikere er utbredt og de som mener behandlingen man får i det offentlige i stor grad er avhengig av hvem man kjenner, har også lavere tillit til institusjonene våre enn befolkningen ellers, sier han.
De ser at den samme gruppen som viser stor mistro og mener det er mye korrupsjon, også har større tillit til sosiale medier enn befolkningen ellers.
Forskerne har også spurt om hva man tror om behandlingen man får i det offentlige, og om dette er avhengig av hvem man kjenner.
Her ser man at et flertall (66 prosent) av de spurte tror at behandlingen man får av offentlig ansatte, avhenger av hvem man kjenner, viser undersøkelsen.
Tendensen er at eldre og de som jobber i det private, i større grad svarer dette. Særlig velgere som støtter Frp, tror behandlingen er avhengig av hvem man kjenner. Så mange som 81 prosent tror dette.
Ideelle organisasjoner
Undersøkelsen ellers viser at norske ideelle organisasjoner oppnår høyest tillit blant de store institusjonene vi har i landet. 87 prosent gir høye karakterer. Det er riktig nok en liten tilbakegang fra 90 prosent i fjor, men organisasjonene har skåret øverst på alle undersøkelsene de siste åtte år.
Generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighets Norge, en paraplyorganisasjon for norske frivillige organisasjoner, er veldig glad for dette.
– Jeg tror det skyldes at organisasjonene består av folk flest, at de jobber med saker som er viktige for folk og at de skaper konkrete resultater både i lokalsamfunn her i landet og internasjonalt, sier han.
I Tillitsbarometeret skårer arbeidstakerorganisasjonene som nummer to med 73 prosent. Deretter får Stortinget 72 prosent (plass 3), arbeidsgiverorganisasjonene 64 prosent (plass 4) og regjeringen 63 prosent (plass 5).
– Hovedtrekket denne gangen er at det er svært få endringer fra 2025 til 2026. Det vitner om at vi har et stabilt samfunn, sier forskeren.
Tidligere har man sett at når det skjer store kriser, som årene med pandemien, utløser det gjerne endringer. Det så man i årene 2020 og 2021. Da støttet folk ekstra opp rundt ledelsen og regjeringen.
Mediene: Ikke så verst
Norske medier skårer med høy karakter på tillit blant 60 prosent av velgerne (plass 6). Det er i stor kontrast til sosiale medier, der kun 10 prosent oppgir samme karakter (plass 9).
– Aldersmessig er det små forskjeller, men vi ser en tendens til at de unge under 30 år har noe lavere tillit til norske medier enn snittet av befolkningen, samtidig som de har en høyere tillit til sosiale medier, sier Eidset.
Kommunen i egen kommune skårer 59 prosent (plass 7) og politiske partier 46 prosent (plass 8).
Det er også stabilt at Fremskrittspartiets velgere er litt annerledes enn andre partiers velgere.
– De gir lavere tillitsskår enn andre. Stortinget får under 50 prosent tillit, mens det i snitt for befolkningen er 72 prosent. Tilliten til regjeringen er på 28 prosent, mens den i snitt for alle velgere er godt over halvparten.
Sosiale medier er det eneste der de som støtter Frp har høyere tillit enn de øvrige i befolkningen, med 18 prosent.
(©NTB)
0 kommentarer