Budsjettkampen var en av toppsakene på EU-toppmøtet torsdag.

EU-president Antonio Costa har flere ganger framholdt viktigheten av å få EUs neste langtidsbudsjett over målstreken før valget i Frankrike til våren.

Der er nemlig ytre høyre-partiet Nasjonal samling med Marine Le Pen i front godt posisjonert til å vinne. Og hvis ikke et budsjett er i havn til da, er det stor fare for at hele prosessen rykker tilbake til start.

Klar beskjed fra Le Pen

Onsdag troppet Marine Le Pen opp i Brussel og avleverte følgende beskjed til EU-lederne:

– Det vil være en demokratisk skandale å vedta et nytt langtidsbudsjett før presidentvalget i Frankrike til våren.

Selv er Le Pen skråsikker på å vinne det valget.

– Vi opplever stadig større tillit fra valg til valg. Jeg har alltid vært skeptisk til meningsmålinger, men de viser nå uke etter uke sterkere oppslutning om prosjektet vårt, svarte hun på spørsmål fra NTB om hva som gjør henne så seierssikker.

Vil halvere EU-bidraget

På en pressekonferanse på et av Brussels fasjonable hoteller redegjorde Le Pen for sin økonomiske politikk.

Blant annet vil hun nesten halvere Frankrikes nettobidrag til EU fra 9,5 til maks 5 milliarder euro.

Le Pen vil også snu opp ned på europeisk politikk. Snarere enn å være en pådriver for politikkutvikling, skal EU-kommisjonen reduseres til et sekretariat for medlemslandene, sier hun.

– All virksomhet som ligger utenfor EUs myndighetsområde, må stanses. EUs grønne giv må avvikles fordi den bidrar til økonomisk tilbakegang og avindustrialisering, er blant tingene hun trekker fram.

EU skal heller ikke drive med diplomati, utviklingssamarbeid eller føre egen utenrikspolitikk om Le Pen får det som hun vil.

– Det vil gi store besparelser, sier hun.

Le Pen varsler også at hun vil kutte støtten til Ukraina.

– Frankrike er ikke lenger i en finansiell posisjon for å gi bistand til Ukraina, så denne pengestøtten vil opphøre, slår hun fast.

Tynn tråd

Trass i budsjettsjokket fra Le Pen bredte det seg likevel en følelse på toppmøtet av at en budsjettenighet før jul henger i en – svært – tynn tråd.

– Vi har det ikke travelt, lød det fra flere ledere.

Torsdag kveld skulle det etter planen holdes en pressekonferanse om budsjettet. Men den ble avlyst.

For å få budsjettet vedtatt, må samtlige EU-land og et flertall i EU-parlamentet gi tommel opp.

Et nytt budsjettforslag fra formannskapslandet Irland blir blankt avvist av blant annet Sverige.

– Helt uakseptabelt, konstaterte statsminister Ulf Kristersson på vei inn i rådsbygningen.

De sparsommelige krever nå at EU-president Costa, som har ansvaret for den videre budsjettprosessen, kommer med et nytt forslag.

To leirer

De 27 EU-landene er grovt fortalt delt i to leirer:

«De sparsommelige», eller fornuftige som de kaller seg, består av seks rike land – Tyskland, Sverige, Danmark, Nederland, Finland og Østerrike. De står for rundt 40 prosent av EU-budsjettet og krever harde kutt på flere hundre milliarder euro, særlig i landbruksstøtten og potten til regional utjevning, de største postene i budsjettet.

Den andre gruppen består av 17 land som kaller seg «regionsstøttens venner», blant dem Spania, Italia og Polen. De vil ha et enda større budsjett og framfor alt ingen kutt på landbruk eller utjevning.

Også EU-parlamentet har kommet med krav om at budsjettet øker med 10 prosent.

(©NTB)