Utdanningsforbundet sine medlemmer ved Bergen Kristne Grunnskole har vært tatt ut i streik siden 14. april 2026. Det er nå norgeshistoriens lengste skolestreik. Reglene knyttet til medlemskapet i Utdanningsforbundet er slik at det ikke er tillatt å melde seg ut av fagorganisasjonen så lenge streiken pågår. Streiken er i tillegg pålagt av Utdanningsforbundet til alle sine medlemmer på skolen. Tilsvarende krav er førøvrig likt for alle LO forbund. Hvor mange som streiker under tvang vet vi ikke, og det får vi heller ingen informasjon om. Streiken handler om tariffavtale, og det skal være Utdanningsforbundet sin versjon av tariffavtale, og ikke noe annet. Det er vanskelig å vite hvor mange av de streikende som står i denne konflikten helhjertet, men dette må tære på arbeidsmiljøet, ikke bare ovenfor arbeidsgiver, men ovenfor kollegaene ved skolen som ikke er organisert i Utdanningsforbundet eller LO. Trolig tærer det og på de streikende.

Arbeidsgiver har ikke fratatt de ansatte noen rettigheter etter at de søkte jobb på Bergen Kristne Grunnskole. Tvert imot. Betingelsene har blitt bedre. Og betingelsene har blitt bedre for alle de ansatte, ikke bare medlemmene av Utdanningsforbundet. Når dette har dratt ut i historiens lengste skolestreik begynner enkelte å spørre hvorfor de streikende har søkt jobb hos en arbeidsgiver som de så intenst ønsker å forandre.

Men hva dreier dette seg egentlig om? Alle lærerne har fulle lønnsrettigheter, gode pensjonsordninger og vanlig ferie. Utdanningsforbundet skriver på sine nettsider at «det handler om «meir enn innholdet i ein avtale, Den handlar også om organisasjonsfridom, medråderett, den norske arbeidslivsmodellen – og ikkje minst streikeretten». Vi kunne jo kanskje håpet at Utdanningsforbundet hadde benyttet muligheten og frontet lik finansiering av private og offentlige skoler, men nei. Det har de aldri gjort, og de vil ikke gjøre det denne gangen heller.

Har utdanningsforbundet virkelig tatt de ansatte ut i streik for å fremme streikeretten? Er de virkelig villig til å ofre elevenes beste for å demonstrere at de har lov å streike? Det er i så fall et kraftig signal om at Utdanningsforbundet er en kynisk organisasjon som er utgått på dato. Dreier det seg virkelig om «den norske arbeidslivsmodellen»? Mener de virkelig alvor, at lærere på en kristen skole skal streike for den norske arbeidslivsmodellen? Det er en fullstendig undergraving av fagorganiseringen i Norge og en forakt mot sine kollegaer som ikke streiker på skolen. Og streiker de virkelig for «organisasjonsfridom»? Har skolen nektet noen av dem å organisere seg? Nei alt dette er påstander fra Utdanningsforbundet helt uten innhold og mening, som bare tjener til forakt mot dem selv. På ett spørsmål gir vi utdanningsforbundet likevel rett i sin påstand. Dreier det seg virkelig om «medråderett»? Svaret på dette er åpenbart ja, og det er vel dette som er kjernen i streiken. De streikende ønsker mer medråderett, og det gjør også Utdanningsforbundet. I kravet ligger ikke bare økt medråderett for de ansatte, men økt medråderett for Utdanningsforbundet. Når en ser det politiske engasjementet, kan det være fristende å bytte ut ordet «medråderett» med kontroll. I det politiske Norge er det utelukkende venstresiden som offensivt støtter denne streiken, og jo lenger til venstre jo mer intens er støtten. For de streikende må vi etter hvert spørre? Hva er egentlig denne intense misnøyen mot ledelsen av skolen. Ledelsen ved skolen har kun sagt at de ikke vil gi særfordeler til medlemmene av Utdanningsforbudet. Og ja, det innebærer også at de vil ikke gi Utdanningsforbundet særfordeler for «medråderett» til hvordan skolen drives.

Så hvorfor skulle ikke en kristen friskole ønske Utdanningsforbundet velkommen inn til å være med å råde hvordan en skole skal ledes?

1) Når Utdanningsforbundet uttaler seg om etablering av friskoler er det med motstand mot etablering av nye friskoler. I høring om endringer i friskoleloven i 2022 skriver de «Vertskommunen eller vertsfylket for de skolene som søker om godkjenning må gis mulighet til å avvise etablering av nye, private skoler dersom de mener det er best for det helhetlige skoletilbudet.» Utdanningsforbundet markerer seg som et forbund for den offentlige skolen. Da må de heller ikke være overrasket over at friskolene ikke ønsker deres «medråderett»
2) Utdanningsforbundet har aldri markert en lik og mer rettferdig finansiering av friskolene i Norge. De ønsker en underfinansiering av friskolene, ellers hadde likebehandling vært deres prioritet i ulike markeringer. I stedet for å støtte en likebehandling med offentlige skoler sier de «Vi støtter ikke reduksjoner i tilskudd som kan true skolenes drift». Det er ikke en støtte til friskolene.
3) Utdanningsforbundet fremstår nær totalitær i sin promotering av egne verdier på seksualitet, pride og kjønn. De gjemmer seg bak Udir sine ord, men er tydelig på manglende aksept for tradisjonelle syn på sex og samliv.
4) Utdanningsforbundet går aktivt inn og tar politisk standpunkt i Midtøsten med fordømmelse av verdens eneste stat som jøder kan kalle sitt hjemland. I en verden med omfattende antisemittisme tar Utdanningsforbundet aktivt side med terrorister som Hamas og gir Israel ensidig skylden for konflikten. De fleste friskoler ønsker ikke denne typen medbestemmelse velkommen inn i skolene.
5) Utdanningsforbundet tar ikke hensyn til flertallet av de ansatte på en skole. De fremmer kun egne medlemmers krav og rettigheter. Dette undergraver et godt arbeidsmiljø.

Så kan det hende at min skepsis til utdanningsforbundet er farget av egne erfaringer. I 2021 startet en kristen friskole på Stord opp. Året etter oppstart fikk rektor en telefon fra Utdanningsforbundet med varsel om at de ville komme på skolen, for å henge opp en plakat titulert «Kongen Pride» på et godt synlig sted på skolen. Bildet var til støtte for Pride i Oslo og skulle minne barna på at «jenter liker jenter og gutter liker gutter». Skoleledelsen takket høflig nei til plakaten. Skolen ville selv velge utsmykking av skolen, og hva som skulle henge på veggene. Dette falt i dårlig jord hos Utdanningsforbundet som ville at plakaten skulle henges opp, og slik definere verdiene til skolen. Da skoleledelsen ikke gav etter for presset fulgte en massiv negativ mediedekning som resulterte i drapstrusler mot skoleledelsen. Vi skulle få lære en ikke sier nei til Utdanningsforbundet eller Pride uten konsekvenser. Utdanningsforbundet gav aldri noen beklagelse eller støtte.

Bergen Kristne Grunnskole har ikke nektet noen å være fagorganisert. De har aldri utfordret organisasjonsfriheten. De har heller ikke utfordret streikeretten, selv om det blir stadig vanskeligere å forstå hvorfor disse ansatte streiker. Arbeidsgiver har sørget for en forpliktene avtale med alle sine ansatte, inkludert de som nå streiker. Det er åpenbart ikke godt nok. Utdanningsforbundet krever sin tariffavtale, og kun for sine medlemmer. De bruker det de kan av makt for å tvinge dette igjennom, men møter seg selv i døren. Organisasjonsfriheten i Norge innebærer også friheten til å si nei. Det er en rettighet som Bergen Kristne Grunnskole har. Skulle de ikke ha denne retten var organisasjonsfriheten død i Norge, og vi ville gått over i et totalitært diktatur. De har kanskje hatt til hensikt å skade skoleledelsen, skade skolens omdømme og tvinge igjennom sine krav. Men det har de i så fall ikke lykkes med.

Det er ikke unaturlig å tenke at dersom arbeidsgiver og skoleeier gir opp sin posisjon har Utdanningsforbundet oppnådd presedens for økt kontroll i hele friskole Norge. Og kanskje er det derfor de holder streiken i gang. Utdanningsforbundet har selv, over tid, vist at deres holdninger mot friskoler i Norge passer dårlig for ansatte i friskoler i Norge. De har gjennom denne streiken løftet frem viktigheten av alternative arbeidstakerorganisasjoner, og streiken har særlig løftet frem betydningen av Krifa som en alternativ arbeidstakerorganisasjon. Det er en arbeidstakerorganisasjon med kristne røtter som søker løsninger uten eskalerende konflikt gjennom streik.

Utdanningsforbundet må gå i seg selv etter denne streiken og spørre om de vil ha medlemmer fra friskolene i Norge, eller om de kun vil ha medlemmer fra den offentlige skolen. Hvis de ønsker et bedre forhold til friskole Norge må de avslutte streiken nå, og vise med ord og handling at de vil satse på friskolene i fremtiden. For de streikende er det tid for å avslutte denne konflikten og gå tilbake til arbeidet. Det er tid for å prioritere elevene, deres foresatte, kollegaene og den arbeidsgiveren som tross alt har gitt dem et meningsfullt arbeid, gode betingelser og som ønsker dem velkommen tilbake på jobb. Det er tid for å avslutte denne streiken.