I ukevis har store folkemengder demonstrert i europeiske storbyer. I Frankrike, Italia og Albania har protestene vært preget av arrestasjoner, plyndring, ødeleggelser og vold. I Spania og Portugal har store teltleirer blitt satt opp for å protestere mot uoverkommelige boligpriser.

– Unge europeere opplever en sterk følelse av usikkerhet og manglende kontroll, mener María Silvestre, sosiologiprofessor ved det spanske universitetet Deusto, som legger til at misnøyen gjelder mange forhold.

– Så oppstår det plutselig en gnist som kanaliserer misnøyen og driver folk ut i gatene.

Reneste slagmarker

Byer har forvandlet seg til slagmarker på et tidspunkt der EUs ledende økonomier, deriblant Frankrike, Italia og Spania, nærmer seg avgjørende valg.

Uroen skjer også samtidig som Europa befinner seg i en kritisk fase i støtten til Ukraina, forsterket av at USAs president Donald Trump plutselig har inngått avtaler med Russlands president Vladimir Putin.

Høyrepopulistiske partier har i høst gjort valgsuksess i Tyskland og kan gjøre det samme andre steder. Politikere på ytre høyresiden forsøker å utnytte kaoset og får støtte fra Trump.

Trump har fremstilt innvandrere som ansvarlige for ødeleggelsene. Denne uka skrev han på sin Truth Social-plattform: «Innvandrerne har tatt over Frankrike. De MÅ STENGE GRENSENE, RASKT!»

Franske myndigheter og politiet støtter ikke Trumps versjon, de har ikke pekt på innvandrere.

Uriktig informasjon og provokatører, som har brukt demonstrasjonene til å piske opp stemningen gjennom voldsutøvelse og ødeleggelser, er et stort problem.

Her er en oversikt over situasjonen land for land:

Frankrike:

I Frankrike, som har en århundrelang tradisjon for folkelige protester, har elever fra videregående skole gjennomført demonstrasjoner i over tre uker. De krever mer ressurser til skoler, som de beskriver som underbemannet og forfalne.

Protestene fikk større bredde og tyngde da fagforbundet CGT og andre grupper sluttet seg til. Bevegelsen omfatter nå mer generelle krav som lavere levekostnader og bedre offentlige tjenester.

Til tross for at hundretusener har marsjert fredelig, førte helgens uro til 2.400 arrestasjoner og alvorlige forstyrrelser i deler av Frankrike, blant annet plyndring i Paris, Marseille, Lyon og Bordeaux. I Limoges ble rådhuset fra 1800-tallet satt i brann. Hundrevis er blitt skadet i sammenstøtene.

Spania:

I Spania innledet lærere i grunnskolen og videregående skole en tidsubegrenset streik i Madrid i forrige uke for å kreve bedre lønn og arbeidsforhold. Misfornøyde lærere gjennomførte lignende streiker andre steder i Spania tidligere i år.

Høye boligpriser, som gjør det umulig for unge å få seg tak over hodet, har i lang tid ført til store demonstrasjoner.

På Puerta del Sol i Madrids sentrum har demonstranter fylt plassen med telt i ukevis. Spanias minstelønn ligger på rundt 14.000 kroner, mens gjennomsnittlig månedlig husleie for en leilighet på 80 kvadratmeter utgjør rundt 12.700 kroner, ifølge en analyse fra avisen Expansión.

– Det meste av lønnen min går til husleie, forteller den 20 år gamle servitøren Diana Manzanares, som har sluttet seg til teltleiren i Madrid.

Protestleirer fulgte i andre spanske byer, og det er tillyst generalstreik i november – den første på 14 år.

Det folkelige presset fikk den sosialistiske regjeringen til å vedta nye boligtiltak, men de fikk ikke nok støtte i nasjonalsamlingen. Det førte til at statsminister Pedro Sánchez utlyste nyvalg i november.

Portugal og Italia

Boligprotester har dukket opp i Portugals største byer – Lisboa og Porto. Også i Italia protesterer folk over uholdbare levekostnader.

«Italia in Piazza» – Italia på torget – har samlet tusenvis av demonstranter som krever bedre sysselsetting, helsevesen, utdanning og tilgang til boliger, samt høyere lønninger. Inflasjonen i Italia steg til 4,2 prosent i september, ifølge offentlige tall.

Fredelige demonstrasjoner ble etterfulgt av voldelige opptøyer i Torino, Bologna og Milano, der maskerte opprørere støtte sammen med politiet, plyndret butikker og satte bygninger i brann. Milanos politi opplyste at 271 personer ble arrestert, og 14 betjenter ble skadet i løpet av to dager med uro.

Regjeringen vil sende 500 soldater til Milano etter helgens protester for å bistå politiet der.

En nyopprettet gruppe, som kaller seg 17. oktober-bevegelsen, sier de vil demonstrere hver lørdag klokken 15 i byer over hele Italia.

Albania

I Albania har regjeringskritiske protester pågått i over en uke i hovedstaden Tirana. Sammenstøtene har eskalert etter at elever og studenter fra videregående skoler og universiteter sluttet seg til den brede protestbevegelsen Flamingo, som krever at statsminister Edi Rama går av.

Rama har fordømt demonstrantene som ideologiserte og radikaliserte av antifa, en samlebetegnelse for løst organiserte venstreradikale. President Trump har utpekt antifa som en terrororganisasjon i USA.

Å bekjempe korrupsjon er et sentralt krav fra bevegelsen, som er oppkalt etter flamingofuglens naturlige leveområde i et område der Ramas regjering har gått med på å tillate et stort, luksuriøst turistanlegg knyttet til Trumps svigersønn Jared Kushner.

Demonstrantene krever også bedre helsevesen, utdanning og offentlige pensjoner.

Rama hevder at utenlandske aktører er ansvarlige for volden. Han har tidligere pekt på både Russland og Iran for å spre desinformasjon på nett.

Serbia

I Serbia protesterer universitetsstudenter mot at Aleksandar Vucic forsøker å komme tilbake til makten. Den tidligere autoritære presidenten sikter mot å bli utnevnt til statsminister etter valget 25. oktober.

Studentorganisasjoner har ledet massedemonstrasjoner mot korrupsjon i Serbia i nærmere to år.

(©NTB)