De tidligere ansatte mener oppsigelsene var «politisk hevn» og går til sak mot administrasjonen i en føderal domstol.

De ni fikk sparken i februar, under FBI-direktør Kash Patel, for å ha bidratt i en etterforskning av presidenten.

Direktøren har tidligere hevdet at de sparkede ansatte har «politisert» FBI, noe de selv avviser.

13.000 dokumenter

I august 2022 tok FBI-agenter seg inn i Trumps bolig Mar-a-Lago i Florida. Og der fant de rundt 13.000 dokumenter lagret i kasser som sto stablet i boligens dusjrom, baderom, soverom, på et kontor og i et lagerrom.

Blant dem var topphemmelige dokumenter som omhandlet militære spørsmål og USAs atomvåpenprogram.

31 av tiltalepunktene i denne saken dreide seg om brudd på USAs spionasjelov. Trump nektet straffskyld og har hevdet at han som president hadde myndighet til å avgradere dokumentene og derfor kunne ha dem.

Etter Trumps valgseier i 2024 ble saken droppet av justisdepartementet.

Krever jobben tilbake

Ingen av de ni ansatte meldte seg frivillig til etterforskningen, men ble i stedet tildelt saken, ifølge søksmålet.

De ansatte krever blant annet at de får jobben i FBI tilbake, etterbetaling av lønn og en rettslig kjennelse om at oppsigelsen var lovstridig.

Advokatene til de sparkede beskriver oppsigelsene som et resultat av en langvarig hevnkampanje som skjøt fart da Trump vendte tilbake til Det hvite hus i 2025.

Flere søksmål

Flere lignende søksmål har oppstått det siste året.

Tidligere har FBI-ansatte som ble sparket for å ha etterforsket Trumps forsøk på å omgjøre sitt valgnederlag til demokraten Joe Biden i presidentvalget i 2020, også saksøkt myndighetene. Det samme med en rekke ansatte som fikk sparken for å ha knelt under en demonstrasjon flere år tidligere.

(©NTB)