– Vi vil forby transaksjoner med denne lovløse domstolen, kutte ressursene deres og lamme dens evne til å fungere, sier Rubio i en videomelding.

Den kom kort tid etter at den sørafrikanske juristen Navi Pillay ble utropt som vinner av Nobels fredspris for 2026.

Pillay var dommer ved ICC fra 2003 til 2008, da hun overtok som FNs høykommissær for menneskerettigheter.

Rubio gjentar i meldingen at USA ikke anerkjenner ICCs jurisdiksjon og omtaler domstolen som «falsk» og en trussel mot amerikanske statsborgere.

– Enten avslutter ICC sine trusler, eller så avslutter vi ICC, sier han.

– Bekymringsfull opptrapping

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) ser alvorlig på nyheten om at USA skjerper sanksjonene mot ICC.

– Dette er en bekymringsfull opptrapping som kan få alvorlige konsekvenser for domstolens virksomhet, sier Eide.

Kampen mot straffrihet for de mest alvorlige forbrytelsene angår alle stater og krever felles innsats, understreker han.

– Verden trenger mer enn noen gang en internasjonal straffedomstol med bred global oppslutning som kan utføre sitt mandat uten politisk press, sier Eide, som lover fortsatt norsk støtte til domstolen.

Putin og Netanyahu

ICC ble etablert i 2002 og er verdens første permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord og angrepskrig.

Domstolen har sete i Haag i Nederland og har blant annet utstedt arrestordre på Russlands president Vladimir Putin, som anklages for krigsforbrytelser i Ukraina.

ICC har også utstedt arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant, som anklages for forbrytelser mot menneskeheten på Gazastripen.

Domstolen beordret nylig også pågripelser av Talibans øverste leder, Haibatullah Akhundzada, og den øverste dommeren i det afghanske rettsvesenet, Abdul Hakim Haqqani.

Også de anklages for forbrytelser mot menneskeheten som følge av Talibans forfølgelse av afghanske jenter og kvinner.

Anerkjenner ikke

Trump innførte i sin første presidentperiode sanksjoner mot flere av dommerne og juristene ved ICC. Bakgrunnen for dette var at domstolen varslet etterforskning av amerikanske soldater for mulige krigsforbrytelser begått i Afghanistan.

Sanksjonene ble trukket tilbake av president Joe Biden, men gjeninnført av Trump dagen etter at han overtok som president igjen.

I februar i fjor utvidet han sanksjonene ytterligere som svar på at ICC utstedte arrestordre mot Netanyahu og Gallant.

– Forsøk på å undergrave

ICC kaller i en uttalelse de siste amerikanske sanksjonene for et angrep på folkeretten.

– Disse sanksjonene er et forsøk på å undergrave internasjonal lov og en uavhengig domstols arbeid, sier domstolens assisterende aktor Nazhat Shameem Khan.

– Vi vil fortsette arbeidet med alle våre saker, både etterforskningen og utarbeiding av påtaler, sier hun.

Løfter om støtte

EU og flere andre land lover i likhet med Norge å slå ring om ICC og støtte domstolens videre arbeid.

– EU vil samarbeide tett med ICC for å sikre at den fortsetter å fungere effektivt, heter det i en uttalelse fra EU-kommisjonen.

Det samme er budskapet i en felles kunngjøring fra utenriksministrene i Canada, Danmark, Tyskland, Frankrike, Italia, Japan, Nederland og Storbritannia.

– Vi bekrefter på nytt vår urokkelige støtte til ICCs uavhengighet, upartiskhet og integritet, heter det i uttalelsen.

(©NTB)