I skrivende stund ligger den sudanske grasrotbevegelsen Emergency Response Rooms (ERR) høyt opp på oddslistene, foran Redd Barna, Den internasjonale domstolen (ICJ) og ukrainske Mykola Kuleba. Alle disse har vært kandidater tidligere også.

Historiker Øivind Stenersen i Nobeliana er imidlertid usikker i år og har omrokert sin favorittliste de siste ukene.

– Jeg forsøker å være realistisk og har mest tro på en humanitær organisasjon. Jeg tenker Redd Barna eller Care, eller kanskje Caritas, sier han til NTB.

Han begrunner det med at flyktningkrisen i verden er enorm, i tillegg til sultproblemene. Arbeidet med dette ville ifølge Stenersen være verdt en fredspris. Av samme årsak setter han FNs flyktningorganisasjon (UNHCR) på neste plass. På lista har han også naturforsker og TV-personlighet sir David Attenborough, som fylte 100 år i år og har viet svært mye av sitt liv til å spre kunnskap om verdens naturmangfold og konsekvensene av klimaendringene.

– Skulle det velges en grønn pris, ville jeg valgt ham. Det ville vært en vakker pris til en eldre mann, sier Stenersen.

Ukraina og domstoler

Haakon Gjerløw er fungerende direktør ved fredsforskningsinstituttet Prio. Han har presentert sine favoritter med begrunnelse på nett.

Øverst står en kombinert pris til grunnlegger og leder av Save Ukraine, Mykola Kuleba, og Redd Barna.

– Sammen representerer Mykola Kuleba/Save Ukraine og Redd Barna en betydningsfull innsats for å beskytte barn i krig, skriver Gjerløw.

Neste på lista er Sudans lokale beredskapsgrupper ERR. Etter kutt i den internasjonale støtten til hjelpearbeid i landet, har lokalt forankrede, frivillige nettverk tilbudt livsviktig hjelp til millioner av mennesker.

– De har etablert felleskjøkken, bistått ved evakueringer, tilbudt medisinsk hjelp, utbedret infrastruktur og levert andre tjenester til lokalsamfunnene, skriver Prio.

Videre på lista har de Komiteen for beskyttelse av journalister (CPJ), Den internasjonale domstolen (ICJ) og Den internasjonale straffedomstolen (ICC), og Den internasjonale romstasjonen (ISS).

Mot KI i våpensystemer

Fredsrådet har de siste årene kun kommet med én favoritt, og i år mener de den internasjonale kampanjen Stop Killer Robots er fredsprisen verdig. Kampanjen består av 274 organisasjoner som jobber for forbud mot autonome dødelige våpensystemer, såkalte «killer robots». Den var også på lista i 2024.

– Fremveksten av KI i våpensystemene gjør at det stadig oftere er algoritmer som velger ut bombemål. Om utviklingen fortsetter, kan vi altså risikere at det er datasystemer som bestemmer hvem som skal få leve og dø i krig – ikke mennesker. Det er en dystopisk virkelighet vi må gjøre alt for å unngå. Ved å gi fredsprisen til Stop Killer Robots, kan vi sende verden et tydelig signal om at utviklingen må snu, skriver styreleder Syver Kleve Kolstad i Norges Fredsråd i en e-post til NTB.

Europeisk pekepinn

Andre mulige kandidater i år – eller neste år – kan være de nominerte til EUs Sakharov-pris for menneskerettigheter. Sju ganger har en tidligere vinner av Sakharov-prisen senere mottatt Nobels fredspris, inkludert fjorårets fredsprismottaker, María Corina Machado, som fikk Sakharov-prisen i 2024.

Bare en gang har det vært omvendt, da FN ble tildelt Sakharov-prisen i 2003, to år etter at FN mottok Nobels fredspris 2001.

I forrige uke presenterte EU de seks nominerte som kjemper om årets menneskerettighetspris. Mottakeren av Sakharov-prisen blir kunngjort 22. oktober. På denne lista dukker ICC opp igjen, i tillegg til Standing Together, en jødisk-arabisk grasrotbevegelse i Israel som jobber for fred mellom jøder og palestinere.

(©NTB)