(NPK–NTB): AfDs toppkandidat har lova å deportera så mange migrantar som mogleg dersom ytre høgre-partiet får makta i den austtyske delstaten Sachsen-Anhalt etter valet søndag.

– Eg vil ha mitt vakre, gamle, trygge Tyskland tilbake, seier Ulrich Siegmund til tilhengjarane sine på valkampturné. 35-åringen håpar å bli Alternativ for Tysklands (AfD) første regjeringssjef nokon gong.

AfD har lenge hatt ei solid leiing på meiningsmålingane i Sachsen-Anhalt, med ei oppslutning på rundt 40 prosent. På ei fersk måling utført for kringkastaren ZDF torsdag får partiet 41 prosent, medan det nest største partiet, konservative CDU, får berre 23 prosent.

Kristelegdemokratane leier i dag ei koalisjonsregjering i delstaten med vel 2 millionar innbyggjarar, saman med sosialdemokratane (SPD) og fridemokratane (FDP). SPD og CDU sit også saman i den nasjonale regjeringskoalisjonen, der dei har eit knapt fleirtal i Forbundsdagen.

Blir stempla som høgreekstremistar

AfDs avdeling i Sachsen-Anhalt har vorte stempla som høgreekstremistisk av den tyske tryggingstenesta BfV. Men Ulrich Siegmund avviser merkelappen «ytre høgre» og har i månadsvis drive valkamp framfor store folkemengder på torg og i rådhus rundt om i heile delstaten.

Denne veka sa 35-åringen at eit stabilt fleirtal er ein føresetnad dersom han skal stilla som kandidat til å bli regjeringssjef i delstaten.

Men om AfD får regjeringsmakta, avheng truleg av kor mange av dei mindre partia som hamnar under sperregrensa på 5 prosent. Alle dei store partia har utelukka å samarbeida med AfD, ein såkalla «brannmur»-strategi som også gjeld på nasjonalt plan.

Kan få reint fleirtal

Men på grunn av valsystemet kan altså AfD få reint fleirtal sjølv om dei får under halvparten av røystene. Nokre målingar tyder på at heile fire parti risikerer å hamna under sperregrensa, inkludert Dei Grøne, FDP og SPD. Dersom tre parti får under 5 prosent av røystene, treng AfD truleg berre rundt 43 prosent for å få reint fleirtal i delstatsforsamlinga.

Dersom partiet endar opp med regjeringsmakta, blir det første gong eit ytre høgre-parti leier ei delstatsregjering i Tyskland sidan nazistane styrte.

Vil deportera ukrainarar

Partiet har lova ein «deportasjons- og remigrasjonsoffensiv». Den skal også omfatta ukrainarar, som ifølgje AfD ikkje lenger automatisk skal anerkjennast som krigsflyktningar.

Ei AfD-leidd delstatsregjering kjem dessutan til å nekta tilgang for personar som har komme til Tyskland ulovleg frå eit trygt tredjeland, er eitt av valløfta. Ei eiga innsatsgruppe skal sørgja for raskare deportasjonar, heiter det.

Partiet vil også oppmuntra små- og mellomstore bedrifter til å ta i bruk KI og digitalisering som dei hevdar vil redusera behovet for det dei beskriv som «kulturelt framande» arbeidsinnvandrarar.

Mange løfte kan truleg ikkje innfriast

Den tyske forbundsrepublikken gir dei 16 delstatsregjeringane i landet breie fullmakter.

Men mange av løfta i den såkalla offensiven til partiet vil truleg ikkje bli innfridde, skriv nyheitsbyrået AFP. 21 av AfDs 56 planlagde tiltak mot migrasjon kan berre innførast på nasjonalt eller europeisk plan, ifølgje Max Planck-instituttet.

Partiet ønskjer også å ta grep mot kyrkjer som tilbyr kyrkjeasyl til papirlause innvandrarar. Asylsøkjarar skal måtta avtena samfunnsteneste dersom dei vil behalda støtteordningane sine.

Flagg og nasjonalsong i skulen

Barn av flyktningar skal plasserast i eigne klasserom der dei skal få beskjed om at «opphaldet deira i Tyskland berre er mellombels», meiner AfD. Partiet vil også oppheva forbodet mot heimeskulering og fjerne skuleplikta. Det vil truleg krevja to tredels fleirtal i delstatsforsamlinga, noko forslaga neppe får.

Blant resten av forslaga til ny skulepolitikk er alt frå færre karakterar, meir gym og symjeundervisning og gratis skulebøker, til obligatorisk heising av det tyske flagget og forbod mot regnbogeflagg. Partiet lovar dessutan at allsong av den tyske nasjonalsongen skal vera eit fast innslag i alle skulemarkeringar.

Mindre Hitler, meir Bismarck

På lengre sikt ønskjer AfD at historieundervisninga skal dreia seg mindre om Adolf Hitlers naziregime og meir om andre delar av tysk historie, slik som Bismarck og det tyske keisarriket som vart grunnlagt i 1871. Partiet vil også ha meir russiskundervisning og ta opp att utvekslingsprogramma for russiske studentar, som vart lagde på is då Russland invaderte Ukraina i 2022.

Siegmund har sagt at noko av det første han vil gjera om han blir regjeringssjef, er å seia opp kontrakten med Sachsen-Anhalts offentlege kringkastar. Ifølgje medierettsekspertar vil det likevel truleg vera i strid med den tyske grunnlova.

Utsiktene til at AfD kan få reint fleirtal, har ført til ein kampanje i siste liten for å oppmuntra venstresideveljarar til å røysta taktisk – for å sikra at både Dei Grøne og SPD kjem inn i delstatsforsamlinga.

Økonomisk utvikling: Tilfredsstillande

AfD har dei siste åra vakse særleg i det tidlegare kommunistiske Aust-Tyskland, der mange framleis er misnøgde med livet etter gjenforeininga i 1990.

Til liks med resten av Tyskland er Sachsen-Anhalt også ramma av den pågåande økonomiske nedturen, og arbeidsløysa er på rundt 8 prosent. Men ifølgje økonomar har delstaten, som er prega av landbruk og grisgrendte strøk, gjort det relativt godt dei siste åra. Nye næringar er etablerte, mellom anna innan logistikk og fornybar energi.

– Om ein ser stort på det dei siste 10–15 åra, har den økonomiske utviklinga i Sachsen-Anhalt vore meir enn tilfredsstillande. Eg vil til og med seia at ho har vore god, seier Thomas Brockmeier, som leier Halle-Dessau industri- og handelskammer.

(©NPK)