Tre år etter at Kristin Harila satte verdensrekord i å bestige verdens 14 høyeste fjell raskest, kommer filmen som følger ferden.

Dokumentaren ble helt annerledes enn planlagt: Samme dag som Harila og Tenjen Lama Sherpa besteg den siste av de såkalte «åtte-tusen-meterne», K2, omkom en annen klatrer.

Ble hetset

Det ble mye omtalt og la en skygge over verdensrekorden, satt på bare 92 dager. Hennes team ble beskyldt for ikke å ha gjort nok for å hjelpe, og Harila ble hetset på nett, noe som også vises i filmen.

Kommisjonen som undersøkte omstendighetene rundt dødsfallet, konkluderte med at ansvaret ikke kunne legges på noen enkeltperson, inkludert Kristin eller teamet hennes.

– Det ble en film om en historisk rekord, men også mer enn det, på godt og vondt. Kristin lot oss følge henne i en prosess som ikke ble helt som hun hadde sett for seg, sa regissør Even Sigstad på Filmhøsten-presentasjonen nylig.

Betyr mye

– Det betyr veldig mye for meg at filmen nå kommer ut, og at folk får muligheten til å se hele historien, sier Harila til NTB i premiereuken og legger til:

– Det har vært mange sterke meninger og påstander om det som skjedde, særlig rundt K2. For meg har det vært viktig å få fram et mer helhetlig bilde av hva som faktisk skjedde. Jeg håper filmen kan gi folk en bedre forståelse av både det vi oppnådde, og det vi sto i underveis og i tiden etterpå.

Hun er også opptatt av å løfte fram historien om Tenjen Lama Sherpa, samarbeidet deres og alt de opplevde sammen.

– Det har vært veldig viktig for meg at Lama får den plassen han fortjener i denne historien, sier hun:

– Vi delte de 14 fjellene, rekorden, de tøffeste dagene og så mange fine øyeblikk. Jeg håper filmen gjør at flere får bli kjent med hvem han var, hva han sto for og hvor stor del han hadde i det vi oppnådde sammen. For meg er filmen også en måte å hedre Lama.

Tilbake for å lete

Tenjen Lama Sherpa omkom bare noen måneder etter at verdensrekorden ble satt. Han ble tatt av et snøskred under en klatreekspedisjon til Shishapangma – det laveste av de 14 fjellene, men ifølge Harila også blant de farligste.

Året etter dro hun til Tibet for å hente Lama ned, men fant ham ikke. Hun lovet enken å hjelpe med utdannelsen av hans to sønner, Lakpa Sange og Lakpa Nurbu – som også kom til Norge på førpremieren av «Harila: Nådeløse fjell» onsdag.

– Dette er et historisk samarbeid. Denne rekorden er veldig viktig. Særlig for familien min, for barna mine, sier Tenjen Lama Sherpa i dokumentaren.

En slik type rekord er nemlig aldri tidligere blitt delt mellom en vestlig klatrer og en sherpa, ifølge filmens produsent Filip Christensen.

«Litt farligere»

Kristin Harila fullførte i mai den såkalte «Himalayan Triple Crown», som innebærer å nå toppen av fjellene Nuptse, Lhotse og Everest på én klatresesong.

Det fullførte hun som første kvinne. Kristin ble samtidig første nordmann til å bestige Mount Everest uten ekstra oksygen.

Men nå har hun erklært seg ferdig med de lange ekspedisjonene i 8000-metersklassen.

I «Harila: Nådeløse fjell» er det en scene der hun spør faren om det «er slitsomt å ha en datter som meg». Han svarer nøkternt:

– Du lever litt farligere enn folk flest.

Klatrefilm populært i Norge

Klatredokumentarer er populære i Norge. I fjor ble «Trango» den mest sette dokumentarfilmen på kinoene her til lands, og den var også én av tre filmer kortlistet som Norges Oscar-kandidat.

Filmnettstedet Montages karakteriserer ekspedisjonsfilmen som «på mange måter den eldste norske filmsjangeren», og trekker linjen tilbake til da Roald Amundsen tok med seg filmkamera på Sydpolsekspedisjonen.

Men å spille inn en klatrefilm er ekstra utfordrende, røpet «Harila: Nådeløse fjell»-produsent Filip Christensen – for de måtte finne fotografer som både var flinke og dyktige til å klatre, som det finnes «en håndfull av i verden».

Høydetelt hjemme

En av dem er Matias Myklebust, som ble med Kristin Harila og Tenjen Lama Sherpa til to av fjelltoppene.

– Jeg sov opp mot 30 dager i høydetelt her i Oslo før jeg reiste til Nepal med Kristin for å dokumentere rekordforsøket hennes. Det og to treningsøkter om dagen ble en stresstest på hvordan jeg ville håndtere hva vi hadde i vente rent fysisk, sier han til NTB.

Myklebust forteller om ekstremt tunge sekker – opptil 30 kilo – å bære opp mot 8000 meter. Han gikk ned over 14 kilo på sine 70 innspillingsdager, og merket hvordan alt gikk saktere i den tynne luften – og kroppen gikk på sparebluss.

– Batterier skal likevel holdes varme, jeg skal tenke to steg fremover, stille spørsmål og følge opp alt som skjer både foran og bak kamera, oppsummerer Myklebust.

(©NTB)