Regelverket bygger på en risikobasert tilnærming. Jo større risiko et KI-system utgjør, desto strengere krav gjelder.

Kravene innføres trinnvis, og reglene som regulerer høyest risiko, innføres først.

KI-systemene kategoriseres i fire nivåer av risiko:

1. Forbudt KI (uakseptabel risiko). Kravet er totalforbud. Eksempler: Sosial poengsetting, manipulasjon av sårbare grupper, ansiktsgjenkjenning i sanntid i det offentlige rom.

2. Høy risiko. Strenge krav til testing, dokumentasjon, tilsyn og oppfølging. Eksempler: KI brukt i helse, utdanning, rekruttering, rettssystemet, kritisk infrastruktur.

3. Begrenset risiko. Krav om tydelig merking og informasjon til brukere. Eksempler: Chatboter, anbefalingssystemer, KI-drevne kundeserviceverktøy.

4. Minimal risiko. Ingen spesifikke krav. KI i spill, bildefiltre, stavekontroller.

Loven stiller først og fremst krav til utviklere, leverandører og virksomheter som bruker KI.

Privatpersoner vil merke effekten indirekte, blant annet gjennom tryggere tjenester, tydeligere merking og bedre rettigheter.

(Kilde: Nkom: KI-loven i et nøtteskall)

(©NTB)